artiKleR over bibelske tema
666, dyret, dyrets merke…
Uttrykkene har vært innhyllet i mystikk. Mange har spekulert i deres betydning. Teoriene har vært tallrike – men Bibelen gir oss kodene!
Ute på en øde klippeøy står en ensom skikkelse. Han er gammel og furet – tydelig merket av et langt liv med slit og strabaser. Men nå er det ikke noe av dette som opptar ham. Det er som om han er i en annen verden, og det som passerer for hans indre blikk er av en høyst uvanlig karakter – det kan i utgangspunktet virke nokså skremmende…
“Og jeg så et dyr stige opp fra havet”, forteller han, og fortsetter beskrivelsen: “Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene på en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt.” 1
Et merkelig monster! Ikke rart at mange har undret seg over hva dette skal bety. Det er helt utelukket at det bare er snakk om at Gud viste et slikt uhyre for Johannes, uten at det skulle ha noen videre betydning. Helt fra første stund forteller Johannes oss i boka han har skrevet – Johannes Åpenbaring – at han fikk disse åpenbaringene av Gud, fordi Gud ville “vise Sine tjenere de ting som må skje om kort tid”. 2 Vi får vite at det er en profetisk bok – det vil si at den åpenbarer ting som vil skje i framtiden.
Kodeløsning
Men boka er skrevet i koder og symboler, og for å kunne finne svaret, må vi lære oss å bli kjent med Bibelens framgangsmåte for å løse kodene. Mange har forgjeves forsøkt å trenge inn i symbolene og gjette seg fram på egen hånd, men da kan det bli mange merkelige teorier, som faller på egen urimlighet. Fasiten er at man må gå til Bibelen selv, for hvis man leter og graver i den, vil man finne ut at den forklarer sine egne gåter. Men det kan være nødvendig å gå ganske dypt under overflaten, for kanskje står forklaringen på koden et helt annet sted. Derfor må man forsøke å få med seg hele sammenhengen, og sammenligne et skriftsted med andre skriftsteder.
Skal vi forsøke oss på den metoden?
“Og jeg så et dyr…
Den første koden vi må ha løst, er hva “et dyr” egentlig betyr i Bibelens symbolspråk. Det forklares nemlig ikke i kapittel 13, der Johannes skriver om dyret. Kan vi finne kodens løsning et annet sted? Vi blar en del ark framover i Bibelen, og – så spennende! – der i den profetiske parallellboken som Daniel har skrevet i det gamle testamentet står jo forklaringen: “dyret skal være et… rike på jorden”. 3 Et dyr i Bibelens symbolspråk betyr altså et rike, en nasjon, en maktfaktor!
…stige opp av havet
Nå er vi godt i gang, og vi fortsetter vår leting etter koder. Vi trenger å vite hva som menes med at dyret kommer opp av havet. Det kan trenges for å lokalisere denne maktfaktoren. Engelen gir faktisk Johannes en veldig klar definisjon på dette: “Vannene som du så… er folk, skarer, folkeslag og tungemål.” 4 Den maktfaktoren som vi leter etter, må altså ha oppstått blant mye folk – i et folkerikt område.
“Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene på en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft…
Vi får videre vite at dyret har kjennetegn fra noen dyr vi kjenner til: Løve, bjørn og leopard. Har Bibelen noe å si oss i den forbindelse? Hvis vi går tilbake til Daniels bok, parallellboka til Johannes, oppdager vi noe veldig interessant. I kapittel 7 beskriver han fire forskjellige dyr som han så komme opp av havet. Det første var som en løve, det neste lignet en bjørn, så var det et som så ut som en leopard, og til slutt kom det fram et dyr som var så forferdelig at det var veldig vanskelig å beskrive det – men man kan vel si at det lignet på en drage. Nå er det ikke Daniels syn som vi studerer, og derfor skal jeg ikke gå så dypt inn på det her. Likevel er det tydelige paralleller som kan være interessante å ta med. Hvis man studerer Daniels syner, finner man ut av at det er åpenbaringer om hvilke riker som skulle oppstå fra den tiden han levde og framover mot vår tid. De begynner med å skildre riket som regjerte på hans tid – Babylon – det rike, mektige “løveriket”, som også symboliseres med et hode av gull i kapittel 2. Deretter skulle “bjørneriket” Medio-Persia oppstå, så “leopardriket” Grekenland med sine raske erobringer, og til slutt et fryktelig, knusende “dragerike” – Rom. Hvis vi kikker på historien, gikk alle disse profetiene til Daniel nøyaktig i oppfyllelse. For bare å skyte det inn med det samme: Det er veldig interessant, for det styrker Bibelens troverdighet! Det gir meg tillit til at det som Bibelen forteller om framtiden også vil skje, når alt som gjelder fortiden allerede har blitt oppfyllt.
Men tilbake til utgangspunktet: Dyret hadde karakteregenskaper fra oldtidsrikene Babylon, Medio-Persia og Grekenland. Hva kjennetegnet så disse rikene?
Løveriket Babylon
Daniel forteller en god del om Babylon, siden han levde under dette rikets styre. Vi får inntrykk av at Babylon var et rikt og mektig rike – ja, så rikt og mektig at det gikk til hode på kongen der i landet. I stedet for å ære den eneste sanne Gud, som egentlig har alt i Sin hånd, opphøyet han seg selv. Han fikk laget en enorm gull-statue, som skulle symbolisere hans rike, og det ble befalt at alle skulle tilbe dette bildet. Hvis de ikke etterkom oppfordringen, ville det ende med dødsstraff. 5
Bjørneriket Medio-Persia
Mens Daniel enda levde, erobret Medio-Persia det en gang så stolte Babylon. Daniel fikk derfor også oppleve Medio-Persias styresett, og vi kan derfor innhente noen opplysninger fra ham om dette riket også.
Daniel var blitt tildelt den høyeste posisjonen i den Medio-Persiske regjering. Dette gjorde de andre embetsmennene sjalu, og de sammensverget seg mot Daniel ved å lage en lov, som kongen selv gikk god for ved å forsegle med sin signetring. Daniel pleide alltid åpent å vise sin tro ved tre ganger om dagen å åpne vinduet mot sin fødeby Jerusalem og be til himmelens Gud. Ganske utspekulert hadde embetsmennene resonnert seg fram til at hvis kongen skrev under på en lov om at alle som ikke ville bøte med livet måtte be til ene og alene kongen i 30 dager, så ville Daniels skjebne være sikret. Det så ut til at deres ondskapsfulle planer skulle lykkes, for kongen oppdaget for sent at han i virkeligheten hadde skrevet under på Daniels dødsdom. –Og han oppdaget det virkelig for sent, for her kommer poenget med de slue embetsmennenes egne ord: “Du må vite, konge, at medernes og persernes lov er slik at ikke noen forordning eller befaling som kongen har fastsatt, kan forandres”. 6 Et særegent kjennetegn for Medio-Persisk styre var altså deres uforandelige lover. Dødsdom var dødsdom – det kunne ikke trekkes tilbake.
Leopardriket Grekenland
Daniel levde ikke under Grekenlands styre, og han forteller derfor ikke så mye om det som karakteriserte dette riket. Likevel merker vi oss minst et uttalt kjennetegn både fra Daniels syner og historien: Grekenlands raske og iherdige erobringer og tilraning av makt.
Drageriket Rom
Etter Grekenland kom “drageriket” Rom. Vi får vite at dyret vi forsøker å identifisere, skulle overta tronen fra Rom, og at det skulle få kraft og stor makt. 1 Bare dette skulle gi oss sterke indikasjoner på hvilken maktfaktor det er snakk om. Det er ene og alene en maktfaktor som overtok makten etter Rom: Pavedømmet. Under et maleri i Vatikanet, som viser pavemaktens overtagelse etter det keiserlige Rom, står det: “Konstantin overrekker Rom som en gave til paven”.
Luther: Paven bærer Antikrists kjennetegn
Reformatorene, som hadde studert profetiene dypt og grundig, var ikke redde for klart å gi uttrykk for sin overbevisning. Selv om han visste at det kunne koste ham livet, uttalte Luther modig da han virkelig var blitt klar over pavemaktens sanne vesen: “Jeg føler meg allerede mer fri, for nå er jeg endelig blitt klar over at paven er Antikrist, og at hans trone er selve Satans trone.” 7 Sterke ord, men det skulle vise seg at det ikke var langt fra virkeligheten. Han hadde studert Skriften og funnet ut av at “de kjennetegn som karakteriserer Antikrist ifølge Skriften, passer fullstendig på Pavedømmet og dets tilhengere.” 8
Men la oss ikke bare akseptere hans utsagn. La oss studere kjennetegnene selv, og finne ut om det virkelig kan passe!
Nå vil jeg gjerne at du skal slå opp i Bibelen din selv, og så tar vi for oss Johannes’ Åpenbaring, kapittel 13, vers for vers. For å få en god oversikt, setter vi kjennetegnene vi finner opp i punkter:
Kjennetegn på “dyret”:
1. Dyret skulle få et dødssår (v. 3).
2. Dødssåret skulle leges (v. 3).
3. Hele verden skulle undre seg, følge etter og opphøye dyret (v. 3-4).
4. Dyret skulle tale store ord og bespottelser. Det skulle spotte Gud, Hans navn, Hans bolig og dem som bor i himmelen (v. 1, 5, 6).
5. Dyret skulle ha en maktperiode på 42 måneder (v. 5).
6. Dyret skulle føre krig mot de hellige og overvinne dem (v. 7).
7. Dyret skulle få universell makt. Alle vil tilbe det, utenom de som er på Guds side (v. 7-8).
8. Dyret har et bilde. Alle som ikke vil tilbe det, skal trues med dødsstraff (v. 14-15).
9. Dyret har et merke. Alle som ikke vil ta merket i sin høyre hånd eller på sin panne, vil ikke få kjøpe eller selge (v. 16-17).
10. Dyret har et tall: 666. Det er et menneskes tall. (v. 18)
Før vi kan si at “her har vi dyret”, må ALLE kjennetegnene passe. Kan vi få et klart JA på at alle disse kjennetegnene passer på pavemakten? Det skal vi prøve å finne ut av nå!
- Har pavemakten fått et dødssår?
På slutten av 1700-tallet, mens Napoleon var i sin stormaktstid, sendte han en av sine generaler, Berthier, til Rom, og tok den daværende pave Pius til fange. Paven måtte pent finne seg i å bli fraktet bort fra sin residens, til Frankrike, der han døde i eksil få år etter. Etter århundrer med enorm makt og framgang, var det tydelig at de ikke lenger hadde overherredømmet. Pavens avgang virket som et kraftig dødsstøt på pavedømmet.
- Har dødssåret blitt leget?
Allerede to år etter at paven ble fratatt sin stilling, bestemte Napoleon seg for å innsette en ny pave. Likevel hadde pavedømmet mistet mye av den makten det hadde hatt i middelalderen, og det skulle ta lang tid før det igjen kunne komme på høyde med den makten det da hadde. Nå begynner vi likevel å øyne at dets mål er ved å nåes. I 1929 ble Vatikanstaten opprettet, og siden den tid har dets makt bare økt og økt. Det er ingen tidligere paver som har reist så mye og opprettet så mange økumeniske forbindelser som den nåværende paven har. Han blir hilst velkommen av både fjern og nær – også i land som regnes for å være svært så protestantiske. Er det ikke lenger noen kong Sverre som taler Roma midt imot?
- Følger verden undrende i pavemaktens spor og opphøyer pavedømmet?
Ja, jeg spør igjen: Hvor har det blitt av de advarende røster? Er det ingen protestanter lenger? Det ser ut til at kristenheten ganske naivt og stillferdig seiler inn i Roms armer igjen. De ønsker gjenforening. De ønsker å bygge broer. Vet de ikke at det er Roms stolthet at den ikke forandrer seg? Innser de ikke at de er med på å oppfylle ønsket om at alle skal samles under “Moderkirkens” vinger? Er de klar over at det er en bevisst plan fra den katolske kirkes side å benytte seg av den tilsynelatende tilforlatelige fremgangsmåten “dialog”, for å favne de av andre religioner? 9 Verden er i sannhet i ferd med undrende å følge i pavemaktens spor.
- Har pavemakten talt store ord og bespottelser. Har den spottet Gud, Hans navn, Hans bolig og de som bor i himmelen?
Du kan selv få svare etter å ha lest følgende uttalelser fra romerkirkens propagandaavdeling: “Paven er av så stor verdighet og så opphøyet at han ikke er blott og bart menneske, men er som Gud og Guds stedfortreder.” “Paven alene har rett til å bli kalt Den aller helligste fordi han er Kristi vikar.” “Den romerske paves overhøyhet og makt strekker seg også til englene, for han er større enn dem.” 10
- Har pavemakten hatt en maktperiode på 42 måneder?
Det er et anerkjent prinsipp når man har med tidsprofetier i Bibelen å gjøre, at en dag i profetien tilsvarer et år i virkeligheten. Kodeløseren for dette, kan du bl. a. finne i profeten Esekiels bok, kapittel 4, vers 6. En moderne sammenligning kan kanskje være målestokken som vi ofte finner på kart. En millimeter på kartet tilsvarer så så mye i virkeligheten. Vi ønsker å få vite om virkeligheten, og trenger derfor å omregne de 42 månedene til år. La oss først regne ut hvor mange dager 42 måneder er. Da må vi gange 42 med 30, siden man regner 30 dager i en profetisk måned. Vi kommer da fram til tallet 1260. Har så pavemakten hatt en maktperiode på 1260 år? Det er ganske utrolig, men det er faktisk tilfelle! Året 538 e. Kr. regnes som startpunktet for pavemaktens maktperiode. Etter å ha nedkjempet tre arianske stammer som sto i veien for Pavedømmets maktutfoldelse, ble paven erklært å være “hode for alle kirker” og “alle kjetteres dugelige refser”. 11 Hvis vi legger til 1260 år fra dette årstallet, kommer vi fram til 1798. Det var nettopp i dette året at Napoleons general kom og tok paven til fange.
- Har pavemakten ført krig mot de hellige og overvunnet dem?
Hvis vi kjenner litt til historien, vet vi at pavemaktens forfølgelser i middelalderen ikke var av liten målestokk. De som ikke ville bøye seg under pavemaktens overhøyhet, fikk smake hva forfølgelse og tortur betyr. Millioner av mennesker ble slaktet ned i løpet av tiden de store forfølgelsene varte. Så vil kanskje noen innvende at pavemakten har forandret seg, men da skal vi huske deres egne utsagn om at den er uforanderlig. Når man i tillegg leser fra den eden jesuittene, pavekirkens frontkjempere, må avlegge før de går inn i sitt embete, er det som om man kjenner et gufs fra tidligere tider: “…Videre lover og erklærer jeg at jeg vil, når anledningen byr seg, starte og føre ubarmhjertig krig, hemmelig eller åpenlyst, mot alle kjettere, protestanter og liberale, som jeg er anvist å gjøre, for å utrydde og utslette dem fra jordens overflate, og jeg vil verken skåne kjønn, alder eller tilstand…” 12
- Har pavemakten universell makt? Kommer alle til å tilbe den, utenom de som er på Guds side?
Vi kommer til å komme mer inn på dette litt senere. Dette kjennetegnet hører delvis framtiden til, men vi ser allerede opptakten i dag, som vi har vært inne på.
Hva er dyrets bilde, merke og tall?
- Dyrets tall
La oss ta tallet først. Det er mye mystikk knyttet til 666, og det har vært spekulert mye i betydningen. Noen tror det handler om sifferkodesystemet og det pengeløse systemet. Andre finner diverse navn som de får til å passe. Likevel er det noe som er verdt å merke seg: For det første får vi vite at det er et menneskes tall. For det andre er dette kun ett av kjennetegnene, og vi kan ikke løsrive det fra de andre. Alle pavene har et felles navn, eller tittel, om du vil: VICARIUS FILII DEI. 13 Oversatt betyr det Guds Sønns stedfortreder – et blasfemisk ord i seg selv, når vi vet at den eneste stedfortrederen Jesus har gitt er Den Hellige Ånd. 14 Men la oss se om vi kommer fram til tallet 666 ved å sette inn de latinske tallverdiene.
- Dyrets bilde
Et bilde er en ganske nøyaktig etterligning av en orginal. For å finne hva bildet er, må vi først vite hva som spesielt kjennetegner orginalen. Det som spesielt kjennetegner pavemakten, er at den gjør bruk av statsmakten for å føre igjennom sine religiøse lover. Dette så man spesielt i Middelalderen, da hundretusenvis ble slaktet ned som følge av at de ikke ville underordne seg Roms overherredømme.
- Dyrets merke
Det spesielle kjennetegnet på dyret – og også bildet – er at det selvsikkert bryter Guds bud. Daniel skriver om den samme maktfaktoren, at den “skal sette seg fore å forandre tider og lov”. 15 Visste du at det er nettopp det pavemakten har gjort? Kanskje du ikke har vært klar over det før, for det har vært skremmende tyst om nettopp disse fakta. Men hvis du tar deg tid til å sammenligne katekismebudene med Guds ti bud, som er skrevet ned i 2. Mosebok, kapittel 20, vil du oppdage at det andre budet er fullstendig tatt vekk. Dette budet forbyr tilbedelse av statuer og skulpturer. Naturligvis er det enkelt å forstå at dette budet ikke passet den Katolske Kirke særlig bra, siden de benytter en mengde helgenbilder, krusifikser og Jomfru Maria-statuer i sin tilbedelse. Men man kan ikke av den grunn dra slutningen at Gud skal tilpasse sine bud etter deres tilbedelsesform. Skal vi være kristne, er det vi som må tilpasse oss etter Gud. Vi må holde oss innenfor den rammen Han har satt for livene våre, fordi Han som vår Skaper har sett at det er til det beste for oss.
Men det er ikke bare det andre budet som er tatt bort. Noe som kanskje er enda verre, er at den Katolske Kirke har tatt bort Guds segl fra Hans lov! I gamle dager ble et segl benyttet for å vise at et dokument eller en lov var godtatt av regenten. Når seglet var satt, var det ingen uten lovgiveren selv som hadde myndighet til å endre loven. Så lenge Guds segl sto i Hans lov, ville det i prinsippet ikke være noen mulighet for forandring.
Et segl består av lovgiverens navn, tittel (yrke) og herskerområde. Midt i loven – i det fjerde budet – finner vi nettopp disse opplysningene. Du kan sjekke det opp selv i vers 8 – 11. Men alle disse versene er tatt vekk i katekismebud-versjonen. La du merke til at nettopp disse versene også inneholdt påbud om “hellig tid”? – akkurat det Daniel fortalte at pavemakten ville “sette seg fore å forandre” ! 15 Det sto at vi skulle ha den syvende dag til hviledag. Gud sier et annet sted at nettopp denne dagen – som Bibelen kaller sabbaten – skulle være et tegn (merke) mellom Gud og Hans folk. 16 Men dette merket har pavemakten fjernet, og i stedet har de satt inn sin egen hviledag – søndagen. Vet du hva de sier om dette selv? “Naturligvis gjør den Katolske Kirke krav på at denne forandringen var utført av den selv. …Og denne handlingen er et MERKE på dens kirkelige myndighet i ting som har med religion å gjøre.” 17
I pannen eller i hånden…
Men hva betyr det at man skal motta merket i pannen eller i hånden? Bibelen benytter fortsatt kodespråk, men hvis du slår opp til 5. Mosebok, kapittel 6, vers 5-8 får du en viss pekepinn på Bibelens definisjon. Pannen er et bilde på det som foregår inne i sinnet vårt – samvittighet, beslutninger osv. Hånden er et bilde på det vi utfører i praksis. Det ser ut til at noen med sin forstand vil godta og gå inn for pavemaktens forordninger, mens andre – mer eller mindre uvillig – handlingsmessig vil underkaste seg for å slippe straff.
Et sterkt budskap
Jeg vet at disse opplysningene kanskje er vanskelige å svelge. Forsøker jeg å si at søndagen er pavemaktens merke – “dyrets merke”? Mener jeg å påstå at det vil komme en tid da mennesker vil bli tvunget til å holde søndagen, under trussel om ikke å få kjøpe eller selge?
Det er i grunnen ikke så vesentlig hva jeg mener, men la oss se litt mer på hva Bibelen har å si. Det er dens budskap jeg ønsker å formidle.
Et nytt dyr
I andre del av det 13. kapittel i Johannes’ åpenbaring, legger vi plutselig merke til et nytt dyr som trer inn på arenaen. Vi får vite at det er dette dyret som kommer til å agitere for pavemakten, slik at de får gjennomført sine doktriner og trusler. Til å begynne med ser det nokså ufarlig ut – det har to horn som et lam. Ungt, søtt og uskyldig. Jesus blir jo faktisk symbolisert ved et lam! 18 Denne makten/nasjonen må til å begynne med ha kristne og gode prinsipper. Den fremstår dessuten på en måte som er helt forskjellig fra alle de andre dyrene (rikene/maktene/nasjonene) som vi får beskrevet i Bibelen.Som oftest kommer dyrene opp av et urolig hav – som dyret vi har identifisert som pavemakten. Dette dyret stiger i motsetning opp fra jorden. Vi fant ut av at hav betydde folk eller folkemasser, og det motsatte må da være et folketomt område. Ordet som brukes for at dyret “kom opp” av jorden, betyr ordrett å spire eller vokse fram som en plante. Så denne maktfaktoren/nasjonen ser ut til å stå fram nokså fredelig i et lite bebodd område. Det kan ikke være en nasjon i den “gamle verden” (Europa osv.). De oppsto ved makt og kamp. Hvilken nasjon steg fredelig fram rundt 1798 (da paven fikk sitt dødssår), som er den tidsepoken Daniel ser synet? Det er ikke noe annen nasjon enn USA som kan passe på denne beskrivelsen!
“Det hadde to horn som et lam…
Hvilken betydning har så de to hornene? Vi vet at Amerika har to gode grunnprinsipper: Republikanisme og protestantisme. De la også an på å lage en grunnlov basert på borgelig og religiøs frihet – og et viktig prinsipp i den forbindelse var skillet mellom stat og kirke. Staten skulle ikke blande seg inn i saker som hadde med religion å gjøre.
…men talte som en drage
Men tross dets gode begynnelse, får vi til vår forbauselse vite at lamme-dyret kommer til å tale som en drage. Det var da en slående kontrast! Hvordan “taler” et land? Gjennom sin lovgivning. Det ser derfor ut til at nasjonen Amerika i framtiden vil åpenbare Satans karakter i sin lovgivning – som er det motsatte av religions- og samvittighetsfrihet. Det står videre at det vil utøve all den makt som det første dyret hadde, slik at det får hele jorden til å tilbe det første dyret. Amerika vil altså samarbeide med pavemakten i å få folk til å bøye seg for pavemaktens krav – det vil hjelpe til med å samle alle folk under pavemaktens paraply. Og det stopper ikke her. Det står at lammedyret vil gjøre store tegn og under for å forføre menneskene til å tilbe det første dyret. Det vil til og med lage et bilde av dyret, og gjøre slik at de som ikke tilber dyrets bilde vil bli drept. Det vil dessuten være med å innføre “dyrets merke”, og sørge for at de som ikke tar dette merket ikke kan få kjøpe og selge.
Hva betyr så alt dette i praksis? Hvilken rolle kommer USA til å spille i framtiden?
Et helhetsperspektiv
På grunnlag av det vi allerede har studert om dyret, bildet og merket, kan vi skissere følgende helhetsperspektiv: Amerika vil endre karakter, og bli en av Roms støttespillere. Med loven i hånd vil det landet som engang ble betegnet som religionsfrihetens land være med å undertrykke samvittigheten. Ved hjelp av staten vil det innføre lover som påbyr alle mennesker å holde den hviledagen pavemakten har innsatt; søndagen. De som ikke vil adlyde, vil ikke få kjøpe og selge, og det vi til og med bli gitt befaling om at de skal drepes.
Det vil bli en enorm åndskamp, og nesten hele verden vil bøye seg for pavemaktens påbud. Men det vil være en liten gruppe mennesker som ikke gjør det. I Johannes’ åpenbaring, kapittel 15, vers 2, får vi vite at de som har seiret og står på glasshavet hos Gud i himmelen, har seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall.
Kontraster
Det er klart vi ønsker å være blant den gruppen! Avslutningen for den andre gruppen står i sterk kontrast. Den er rett og slett grufull. I steden for å komme til “glasshavet”, forteller Bibelen at de vil ende i et annet hav – ildsjøen – hvor de vil bli endelig utslettet. 19
Motivasjon
Men hvordan kan vi få den rette motivasjonen, slik at vi kan makte å ta de vanskelige valgene og gå igjennom de konfliktene og prøvelsene som helt åpenbart vil møte oss? Da hjelper det ikke bare å forstå logikken, frykte straffen eller innse de fordelene det innebærer å stille seg på Gude side. Det må bli noe indre og personlig som driver oss. Vi må forstå åndskampen, og hvilken brikke vi er i spillet. En verden utenfor den vi er vant til, må bli åpnet for oss. Vi må se Jesus, som var villig til å stige ned fra sin opphøyde posisjon som hele universets konge og bli et lite foster i en fattig kvinnes mage. Se Ham når Han tålmodig bærer all den fornærmelsen som blir slynget imot Ham – den utrolige utakknemligheten fra dem Han elsker så dypt og er kommet for å redde. Se Ham der Han intenst kjemper sin siste kamp mot djevelens mørke hærskarer. Det er så tungt og mørkt at Han lurer på om Han vil tape slaget, at alt er forgjeves, at Han for evig vil bli adskilt fra Gud og at menneskene aldri kan bli gjenforenet med resten av det lykkelige universet. Men Han seirer. Han seirer som en forbryter spikret til et kors –lemlestet… av dem Han elsket og kom for å redde.
Så ser vi djevelen. En gang var han en opphøyet engel hos Gud. Men han er ikke fornøyd med sin posisjon – han vil bli lik Gud. Være Gud selv. Selvsikkert påstår han at han har et mye bedre styresett enn Gud. Allerede nå rettes anklager mot loven Hans – den er urettferdig og kan ikke holdes, blir det påstått. Det hele foregår så snedig at han klarer å overbevise selv mange av englene. Til slutt sier Bibelen at det oppsto krig i himmelen! Satan må kastes ut, men i Sin store kjærlighet utsletter ikke Gud ham. Han må få en sjanse til å vise hva hans styresett går ut på. I intenst hat mot Gud fortsetter han innbitt sitt påbegynte verk. …Og trist nok klarer han å få innpass på jorda – vår klode.20 Ved å være ulydige mot Gud, har menneskene i prinsippet valgt djevelen som sin leder. Konsekvensen av dette valget er tydelig blitt fremoldt: DØDEN. Vi er dømt til undergang!21
Men nå ser vi Jesus igjen. Ser Ham der Han henger på korset og samler sine siste krefter til et rungende rop: Det er fullbrakt! Han har tatt straffen på seg – DØDEN. Igjen er det åpnet en vei til himmelen – til gjenforening med Gud.
Hele livet Hans – fra krybbe til grav – har vært en tilbakevisning av djevelens beskyldning: Din lov kan ikke holdes. Selv om Han var Gud, kom Han hit som et menneske. Han stilte seg på vårt plan og møtte det det innebar av fristelser, prøvelser og vanskeligheter. Han møtte det i Guds kraft – og vant! 22
Nøkkelen til seier
-Og her ligger nøkkelen til vår seier! For vi er blitt lovt at vi kan seire som Ham. Vi kan også vinne over hver fristelse som møter oss, og “helt og fullt bli bevart ulastelige ved vår Herre Jesu Krist gjenkomst” 23, som Paulus uttrykker det. Vi kan nå de utroligste høyder og leve i stadig seier! Vi kan holde Guds bud, og på den måten være fri fra synden som binder oss som en lenke. MEN hvis vi prøver dette selv – bare i vår egen kraft – vil vi snart måtte gi opp og innse at det er umulige krav å leve opp til. For det er helt umulig! Det forteller også Paulus oss av egen erfaring. 24 Men heldigvis finnes det en løsning. “Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg.” 25, fortsetter Paulus.
Gud har utømmelige krefter til rådighet, og om vi er villige til å samarbeide med Ham, er det ingen grenser for hvor høyt vi kan nå. Da kan vi møte trusler om fattigdom og død. Vi kan bli latterliggjort, hånet eller smigret – og likevel holde fast på troen. Vi kan holde opp Guds bud midt i en tid med lovløshet og gudsforakt. Vi kan bli blant den seirende gruppen som Johannes beskriver: “Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder Guds bud og har Jesu tro.” 26
Kildehenvisninger:
1. Åp. 13. 1-2
2. Åp. 1. 1
3. Dan. 7. 23
4. Åp. 17. 15
5. Dan. 3
6. Dan. 6. 16
7. D’ Aubiginè 6, kap. 9
8. Fra de Lutherske Bekjennelsesskriftene, norsk utg., 1957, s. 539
9. Info. fra Jesuittenes GC 34 (Dekre 5). Http-adr.: web.lemoyne.edu/bucko/c34_indx.html
10. Katolsk oppslagsbok “Ecclesiastical Dictionary”, av Ferrari, under artikkelen “paven”.
11. Boken “Bibelen har rett og får rett” av Nicholas Dworrostroff, s. 118-119
12. Congressional Record, USA, 15. febr. 1913, s. 3215-3216
13. Bøkene “Ved Tidehverv” av T.S.Valen, s. 119.120 og “Bibelen har rett og får rett” av Nicholas Dworrostroff, s. 150-151
14. Joh. 15. 26-27; 16.5-15
15. Dan. 7. 25
16. Jes. 20. 12 + 20
17. H. F. Thomas, kansler for kardinal Gibbons.)
18. Joh. 1. 29
19. Åp. 14. 9-11; Åp. 21. 8
20. Jes. 14. 12-15; Esek. 28. 12-19; Åp. 12. 7-9
21. Rom. 6. 23
22. Hebr. 2. 14-18; 4. 15-16; Joh. 5. 19+30; 14. 10-12
23. 1. Pet. 2. 21-25; 1. Kor. 10. 13; 1. Tess. 5. 23
24. Matt. 5. 48; 1. Joh. 3. 4-9; 5. 1-5; Fil. 2. 13-15; Rom. 6. 17-23; Rom. 8. 1-9; Rom. 7. 18
25. Fil. 4. 13
26. Rom. 8. 37-39; Kol. 1. 27-29; Åp. 14. 12