helse-artikkel

Kosthold, livsstil og frontal-lappen

Mental helse har etter hvert blitt et svært relevant tema. Depresjon og stress har blitt betegnet som nye epidemier i vårt århundre. Adferdselsproblemer er en voksende utfordring blant barn og ungdom. Psykiske lidelser gjør at stadig flere faller ut av arbeidslivet.

Mange faktorer spiller inn

Psykisk helse er et tema som burde engasjere oss – for det angår oss alle sammen. Det finnes ikke et menneske som ikke er utsatt for stressfaktorer. Livet innebærer påkjenninger på alle plan – mentalt, sosialt, åndelig og fysisk. Et brukkent ben er noe håndgripelig vi lett kan relatere til. Det krever behandling og innebærer en helingsprosess, men er enklere å forklare, definere og se utkommet av. Sinnets helse er uten tvil mer utfordrenede å forholde seg til. Det er så mange faktorer som spiller inn – bakgrunn, opplevelser, livsstil, personlighet, evnen til å tolke og bearbeide det som skjer rundt oss… Sinnet og følelseslivet er komplisert. Vi er alle unike.

Frontallappen

Det er umulig å komme til bunns i et så bredt tema på et lite stykke papir. Likevel tror jeg at en forståelse av frontallappens funksjon, og hvilke faktorer som virker inn på dens helse, kan være behjelpelig.

Vitenskapelige studier viser at frontallappen er sterkt knyttet til vår personlighet, moralske begreper og åndelige verdier. Fra Skaperens side har frontallappen en overordnet funksjon. Vi har mange sentre i hjernen – smakssenter, luktesenter, høresenter, talesenter og følelsessenter – men de er alle underlagt kongen, frontallappen.

Du og jeg er unike

Som personlig kristen synes jeg det er fascinerende å legge merke til en detalj knyttet til skapelsesfortellingen i Bibelen. I Første Mosebok, kapittel 1, vers 26-27, står det at mennesket ble skapt i Guds bilde, i Hans likhet. Vi kan ressonere, ta intelligente beslutninger og bruke viljekraften. Alt dette er mulig gjennom frontallappen. Man kan si at den er kommunikasjonssenteret mellom oss og Gud. Det er her samvittigheten sitter. Ingen andre skapninger har slik en utviklet frontallapp som menneskerasen. Vår frontallapp utgjør ca. 1/3 av den totale hjernemassen. Det er rundt 10 ganger så mye som hos en katt, for eksempel.

Phineas Gage

Før vi går videre, vil jeg dele en sann fortelling om en ung mann på 1800-årstallet. Etterdønningene av tragedien som rammet jernbaneformannen, Phineas Gage, har vært banebrytende innenfor medisinsk forskning og har kastet nytt lys over frontallappens funksjon.

Den 13. september 1848 var den 25 år gamle Phineas på jobb som vanlig. Han og teamet arbeidet med å legge nye jernbanespor gjennom et fjellterreng, og sprengstoff var en nødvendighet. Rutinen var vel etablert: Drille et hull, fylle i sprengstoff, dekke til med sand, og støte til med en metallstang. Men denne fatale dagen hadde en uheldig sjel glemt en viktig del av rutinen, og i stedet for at metallstangen banet seg vei gjennom fjellmassene, ble den slengt tilbake mot Phineas med en voldsom kraft. Den gikk igjennom venstre kinnbein, bak øyeballen, spiddet frontallappen, og landet flere meter borte.

Det utrolige var at Phineas ikke døde. Han kom seg faktisk overraskende fort til hektene igjen – på det fysiske plan. Motorikk og intellegens var intakt. Men når det gjaldt personligheten kunne man merke drastiske endringer.

Før ulykken var Phineas kjent for å være en intellegent, ansvarlig arbeider, en kjærlig og omsorgsfull familiefar med høy moral, og en aktiv og samvittighetsfull kristen. Etter ulykken mistet han all interesse for familien. Ekteskapet endte i skillsmisse. Man kunne ikke stole på ham på arbeidsplassen, og han mistet jobben. Den åndelige interessen var som fordunstet. Han ble grov i språkbruken, ufølsom i relasjoner, og hadde ingen trang til å fylle sine forpliktelser. Han endte opp med å følge et omreisende sirkus.

Et samfunn preget av symptomer

Phineas’ skalle har blitt tatt vare på som et medisinsk klenodium. Hans tragiske personlighetsforandring fikk forskere til å stille spørsmålet: Hva utgjorde denne markante forskjellen? Det var ikke vanskelig å finne ut av at den omfattende skaden av frontallappen var utgjørende. Basert på utførlige studier har man sammenfattet utfallet av å få skade på frontallappen – og listen under er en forkortet utgave:

  • Svekkede moralske begreper
  • Dårlig sosial forståelse
  • Mangel på fremsynthet
  • Forstår ikke abstrakt tankegang
  • Mangel på empati
  • Mangel på selvkontroll
  • Distré og rastløs
  • Følelsesmessig ustabil
  • Apatisk
  • Likegyldig ovenfor sin egen situasjon
  • Hyperaktiv
  • Deprimert

Kan du se noen av disse symptomene i dagens samfunn? Har en massiv del av befolkningen fått deler av frontallappen sprengt ut, eller er det andre faktorer som spiller inn? Er det noe vi kan gjøre i forhold til våre valg fra dag til dag som enten kan styrke eller svekke frontallappens funksjon? Svaret er ja, og det er her temaet virkelig blir spennende og personlig engasjerende!

Kosthold og livsstil betyr noe

Dr. Neil Nedley er en fremtrendende fagmann på feltet. Han har skrevet flere godt dokumenterte bøker og har hjulpet utallige mennesker gjennom kurs og coaching. I boken ‘Proof Positive’ trekker han fram en rekke faktorer som svekker – og styrker – frontallappens funksjon.

Faktorer som svekker

La oss begynne med den negative listen. Det kommer kanskje ikke som et sjokk at ulovlig narkotika og visse medikamenter står øverst på listen. Men listen fortsetter og berører etter hvert de fleste av oss: Sosiale nytelsesmidler; alkohol, koffein og nikotin – og matemner som inngår i et vanlig kosthold; sukker, kjøtt og ost.

Dr. Nedley påpeker også at det er elementer knyttet til vår livsstil som påvirker frontallappens funksjon. TV-reklame og annet innhold med hyppige bildevekslinger har i flere studier vist seg å ha en hypnotiserende virkning, der kongen (frontallappen) skubbes av tronen og de lavere sentrene overtar. Når man måler hjernefrekvensen, vil man oppdage at hjernebølgene skifter fra beta til alfa. Betabølger indikerer sunn tankegang, der frontallappen er intakt. Man filtrerer informasjonen som kommer inn. Når det skifter over til alfabølger, kobles frotallappen av og man analyserer ikke innholdet med et kritisk blikk. Visse typer musikk (up-beat) har en lignende effekt på frontallappen. I motsetning tyder det på at klassisk musikk har en styrkende virkning, og blir dermed brukt terapeutisk i Nedleys antidepresjons-programmer.

Faktorer som styrker

La oss avslutte på den positive siden og se på faktorer som kan være med å styrke frontallappens funksjon. Kosthold spiller kanskje en viktigere rolle enn man skulle tro. En plantebasert diett, så uraffinert og nær naturen som mulig, viser seg å være gunstig for mental, så vel som fysisk, helse. Men la oss se litt mer spesifikt på noen ernæringsmessige faktorer knyttet til mental helse:

Serotonin

Lave serotonin-verdier i hjernen kan være en medvirkende årsak til depresjon. Serotoninproduksjonen er interessant nok høyest i frontallappen. Serotonin finnes ikke direkte i matemner eller tilskudd, men dannes i kroppen. Vi trenger imidlertid visse ‘råvarer’ for å produsere denne viktge neurotransmitteren, bl.a. aminosyren Tryptofan. Ved å spise mat rik på Tryptofan, er man med til å øke Serotonin-produksjonen i hjernen. Riktignok er det fem andre aminosyrer (Tyrosine, Valine, Isolaucine, Leucine og Phenylalanine) som konkurerer mot Tryptofan. Disse finnes det rikelig av i animalsk protein. Det er dermed hensiktsmessig å finne fram til matvarer som har en god aminobalanse, der Tryptofan utkonkurerer de andre. Eksempler på slike matvarer er sesamfrø, mandler, tofu (laget av soyabønner), gresskarkjerner og valnøtter. For at kroppen skal kunne omdanne tryptofan til serotonin, trengs vitamin B6. Gode kilder til B6 er paprika, artisjokk, solsikkefrø, sesamfrø, bananer, valnøtter og linser.

Omega 3

Lave Omega3-verdier er også knyttet til depresjon, og for den saks skyld aggresjon og lavere IQ. Det er interessant å legge merke til at morsmelk, Skaperens formula til menneskeslekten, inneholder gode mengder Omega3, i kontrast til kumelk og mange morskmelkerstattninger. Studier tyder på at barn som får morsmelk er bedre rustet både når det gjelder akademisk og emosjonell intelligens. Gode kilder til Omega3 er for eksempel chiafrø, linfrø, valnøtter, avocado og dypgrønne blader.

Folat (folsyre, vit B9)

Folat er kanskje mest kjent for å være et viktig tilskudd til vordende mødre. Hvis ei gravid kvinne har for lite folat, kan det volde varig skade på et foster under utvikling. Men lave folat-verdier er også knyttet sammen med økt risiko for depresjon og alzheimer. Antidepressiv-medikamenter vil ikke virke hvis depresjonen skyldes mangel på folat. Dr. Nedley påpeker at hvis antidepresjons-medikamenter ikke synes å gi utslag, kan det tyde på at folat-mangel er årsaken. I slike tilfeller kan løsningen ganske enkelt være å gå over til en diett rik på folat. Gode matkilder er kikerter, linser, røde kidneybønner og spinat.

Vitamin B12

B12 er nødvendig for at nervesystemet skal fungere optimalt. Dårlig koordinasjon, glemsomhet og depresjon kan være symptomer på lave B12-verdier. Det kan til og med gå ut over personligheten og har blitt forvekslet med alzheimer. B12 dannes av bakterier i tarmen, og det er viktig å gi dem et godt arbeidsgrunnlag. Et basisk og fiberrikt kosthold vil bidra til dette. Animalske B12-kilder regnes tradisjonelt for å være best, men det er interessant å vite at selv de som spiser rikelig av animalske produkter som inneholder B12, kan ha mangel. Ikke alle har evnen til å absorbere B12, og det kan være nødvendig å ta tilskudd.

Homocysteine

Homocysteine er en aminosyre (proteinets byggestein). Høye verdier er knyttet sammen med hjerte/kar-sykdommer – og depresjon. Det er imidlertid interessant å legge merke til at lave verdier av B-vitaminer, spesielt B6, folat og B12, har en tendens til å øke konsentrasjonen av homocysteine. Mangel på disse B-vitaminene er som sagt også knyttet til depresjon. Høye homocysteine-verdier øker sjansen for slag, og små slagtilfeller som ikke engang er diagnostisert er knyttet til depresjon. Så sammenhengen mellom homocysteine og depresjon har ikke nødvendigvis en renskåret årsak og virknings-relasjon. Røyking og kaffe bidrar til å øke innholdet av homocysteine i blodet.

Protein-inntak og tidlig pubertet

Depresjon synes å være mer hyppig blant kvinner som kommer tidlig i puberteten. Et høyt forbruk av animalsk protein i barneårene, ser ut til å føre til tidligere pubertet. I tillegg kan det tyde på at et høyt inntak av animalsk protein i voksen alder kan øke risikoen for depresjon. Dr Nedley henviser til en studie fra Universitetet i Milano som påpeker at risikoen for depresjon og mentale lidelser økte i takt med høyere konsentrasjon av aminosyrene Tyrosine, Valine, Isolaucine, Leucine og Phenylalanine som det er mye av i kjøtt, i forhold til aminosyren Troptofan fra plantekilder. Et variert og balansert plantebasert kosthold, så uraffinert og nær naturen som mulig, vil uten tvil ha en gunstig innvirkning på frontallappen.

Helhetlig helse

Vi har viet mye tid til kosthold. Men det er ikke bare kostholdet som virker inn på frontallappen. Vi kunne viet like mye tid på andre livsstilsrelaterte faktorer, men det får vi ta i en annen omgang. Akronymet New Start benyttes ofte som en enkel oppsummering. Oversatt til norsk innebefatter det 8 enkle nøkler som til sammen bidrar til helse og velvære: Sunt kosthold, mosjon, rikelig med rent vann – innvendig og utvendig, solskinn, måtehold, frisk luft, hvile og tillit – til Gud og mennesker.

Kilder: Proof Positive, av dr. Neil Nedley | Depression – the Way Out, av dr. Neil Nedley