{"id":963,"date":"2015-12-08T12:27:55","date_gmt":"2015-12-08T17:27:55","guid":{"rendered":"http:\/\/livingwater.no\/no\/helse-artikler\/ernaering-og-livskvalitet\/"},"modified":"2023-04-03T10:51:30","modified_gmt":"2023-04-03T08:51:30","slug":"ernaering-og-livskvalitet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/","title":{"rendered":"Ern\u00e6ring og livskvalitet"},"content":{"rendered":"<style>.kb-row-layout-wrap.wp-block-kadence-rowlayout.kb-row-layout-id_c3bf52-35{margin-bottom:0px;}.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-column-wrap{align-content:center;}:where(.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-column-wrap) > .wp-block-kadence-column{justify-content:center;}.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-column-wrap{column-gap:var(--global-kb-gap-md, 2rem);row-gap:var(--global-kb-gap-md, 2rem);max-width:2000px;margin-left:auto;margin-right:auto;padding-top:198px;padding-bottom:200px;min-height:560px;grid-template-columns:minmax(0, 1fr);}.kb-row-layout-id_c3bf52-35{background-image:url('https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/plantbased-2.jpg');background-size:cover;background-position:0% 0%;background-attachment:scroll;background-repeat:no-repeat;}.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-layout-overlay{opacity:0.00;background:linear-gradient(14deg, #e27324 20%, #00B5E2 74%);mix-blend-mode:color;}@media all and (max-width: 1024px){.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-column-wrap{grid-template-columns:minmax(0, 1fr);}}@media all and (max-width: 767px){.kb-row-layout-id_c3bf52-35 > .kt-row-column-wrap{grid-template-columns:minmax(0, 1fr);}}<\/style><div class=\"kb-row-layout-wrap kb-row-layout-id_c3bf52-35 alignnone kt-row-has-bg wp-block-kadence-rowlayout\"><div class=\"kt-row-layout-overlay kt-row-overlay-gradient\"><\/div><div class=\"kt-row-column-wrap kt-has-1-columns kt-row-layout-equal kt-tab-layout-inherit kt-mobile-layout-row kt-row-valign-middle\">\n<style>.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col,.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col:before{border-top-left-radius:0px;border-top-right-radius:0px;border-bottom-right-radius:0px;border-bottom-left-radius:0px;}.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col{column-gap:var(--global-kb-gap-sm, 1rem);}.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col{flex-direction:column;}.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col > .aligncenter{width:100%;}.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col:before{opacity:0.3;}.kadence-column_f65eee-2c{position:relative;}@media all and (max-width: 1024px){.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col{flex-direction:column;justify-content:center;}}@media all and (max-width: 767px){.kadence-column_f65eee-2c > .kt-inside-inner-col{flex-direction:column;justify-content:center;}}<\/style>\n<div class=\"wp-block-kadence-column kadence-column_f65eee-2c inner-column-1\"><div class=\"kt-inside-inner-col\"><style>.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05[data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\"]{padding-bottom:0px;margin-bottom:var(--global-kb-spacing-lg, 3rem);text-align:center;font-size:60px;line-height:100px;font-weight:400;font-style:normal;font-family:Aboreto;color:#fff;text-shadow:1px 1px 7px var(--global-palette3, #1A202C);border-bottom-right-radius:200px;}.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05 mark.kt-highlight, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05[data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\"] mark.kt-highlight{font-style:normal;color:#f76a0c;-webkit-box-decoration-break:clone;box-decoration-break:clone;padding-top:0px;padding-right:0px;padding-bottom:0px;padding-left:0px;}.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05 img.kb-inline-image, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05[data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\"] img.kb-inline-image{width:150px;vertical-align:baseline;}@media all and (max-width: 1024px){.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05[data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\"]{text-shadow:1px 1px 7px var(--global-palette3, #1A202C);}}@media all and (max-width: 767px){.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_52583b-05[data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\"]{text-shadow:1px 1px 7px var(--global-palette3, #1A202C);}}<\/style>\n<h1 class=\"kt-adv-heading_52583b-05 wp-block-kadence-advancedheading\" data-kb-block=\"kb-adv-heading_52583b-05\">helse-artikkel<\/h1>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-center has-white-color has-text-color\" style=\"font-size:27px\"><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n<\/div><\/div>\n\n\n<div class=\"wp-block-group\" style=\"padding-top:30px;padding-right:30px;padding-bottom:30px;padding-left:30px\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-constrained wp-container-core-group-is-layout-644faf63 wp-block-group-is-layout-constrained\"><style>.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b[data-kb-block=\"kb-adv-heading_aea155-9b\"]{text-align:center;font-weight:400;font-style:normal;font-family:Aboreto;}.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b mark.kt-highlight, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b[data-kb-block=\"kb-adv-heading_aea155-9b\"] mark.kt-highlight{font-style:normal;color:#f76a0c;-webkit-box-decoration-break:clone;box-decoration-break:clone;padding-top:0px;padding-right:0px;padding-bottom:0px;padding-left:0px;}.wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b img.kb-inline-image, .wp-block-kadence-advancedheading.kt-adv-heading_aea155-9b[data-kb-block=\"kb-adv-heading_aea155-9b\"] img.kb-inline-image{width:150px;vertical-align:baseline;}<\/style>\n<h2 class=\"kt-adv-heading_aea155-9b wp-block-kadence-advancedheading\" data-kb-block=\"kb-adv-heading_aea155-9b\">Ern\u00e6ring og livskvalitet<\/h2>\n\n\n\n<p><strong>B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt gjennomf\u00f8rt. \u201cKinastudien\u201d, av dr. T. Colin Campbell, tar oss med p\u00e5 en fascinerende reise bak kulissene, der vi f\u00e5r innblikk i dristige studier sponset av prestigetunge universiteter som Cornell og Oxford. Utfallet av mer enn 40 \u00e5rs forskning f\u00f8rer til revolusjonerende konklusjoner p\u00e5 ern\u00e6ringsfronten. \u00c5relange myter knekkes, og mer enn noen gang tidligere forst\u00e5r vi betydningen av kosthold og livsstil i forhold til helse og velv\u00e6re. Dr. Campbell gir oss oppskriften p\u00e5 hvordan vi kan forebygge livsstils-sykdommer som kreft, hjerte-\/karsykdommer og diabetes.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Revolusjonerende oppdagelser<\/h2>\n\n\n\n<p>Colin Campbell vokste opp p\u00e5 g\u00e5rd. Han var den f\u00f8rste i familien som fikk anledning til \u00e5 studere p\u00e5 universitet. Han var av den gjengse oppfatning at animalsk f\u00f8de var hj\u00f8rnesteinen i n\u00e6ringsrik mat. Doktorgrad-forskningen hans p\u00e5 Cornell University hadde til hensikt \u00e5 forbedre produksjonen av animalsk protein.<\/p>\n\n\n\n<p>Hans tidlige karriere brakte ham til Filippinene, der han f\u00f8rte an i omfattende forskning p\u00e5 landsbasis, som gikk ut p\u00e5 \u00e5 forbedre kostholdet til underern\u00e6rte barn. Man antok at problemet l\u00e5 i mangel p\u00e5 kvalitetsprotein &#8211; fra animalske kilder. Forskningen \u00e5penbarte at det var en unormal h\u00f8y forekomst av leverkreft blant barn i Filippinene. Man antok at det var knyttet opp imot hyppig forekomst av giftstoffet aflatoxin &#8211; et muggprodukt i pean\u00f8tter og korn. Men idet prosjektet skred framover, kom m\u00f8rke hemmeligheter for dagen: Kreft-forekomsten var betydelig h\u00f8yere hos barn som spiste mye animalsk protein &#8211; barn fra rike familier.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne fasen snublet dr. Campbell over en forskningsrapport fra India, som inneholdt provoserende, relevante funn. Indiske forskere hadde utf\u00f8rt studier med rotter som var utsatt for giftstoffet aflatoxin. De hadde delt rottene i to grupper. En av gruppene fikk en proteinrik kost (20 %), mens den andre gruppen fikk en proteinfattig diett (5 %). Utrolig nok utviklet alle rottene p\u00e5 proteinrik kost kreft, mens kreftprosenten var null blant rottene p\u00e5 den proteinfattige dietten. Proteinet som rottene ble foret med var kasein, som utgj\u00f8r 87 % av kumelk-proteinet.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 sto bonden ovenfor en enorm problemstilling. Han f\u00f8lte at hele hans karriere hang i vektsk\u00e5len. Forskningen hans s\u00e5 ut til \u00e5 ta en helt annen dreining enn forventet. Han som liksom skulle bevise at animalsk protein var l\u00f8sningen p\u00e5 verdens problemer! Det ville ikke bli popul\u00e6rt \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved kj\u00f8tt- og melke-produksjonen.<\/p>\n\n\n\n<p>Men oppdragelsen p\u00e5 g\u00e5rd hadde gjort ham til en selvstendig, tenkende mann. Problemer og utfordringer var til for \u00e5 l\u00f8ses. Han hadde lite til overs for \u00e5 bare la seg styre av forutfattede meninger, systemer, politikk og penger. Han ville gripe utfordringen, og etterpr\u00f8ve de radikale p\u00e5standene han hadde snublet over.<\/p>\n\n\n\n<p>Han tok fatt p\u00e5 grundig laboratorisk forskning, som hadde til hensikt \u00e5 finne ut sammenhengen mellom kosthold og kreft, med spesielt fokus p\u00e5 protein. Han var smart nok til ikke \u00e5 \u00e5penbare sine mistanker knyttet til animalsk protein p\u00e5 et umodent tidspunkt, og forskningen ble gjennomf\u00f8rt i regi av noen av Amerikas mest anerkjente organer. Resultatene var sjokkerende. Kosthold s\u00e5 ut til \u00e5 ha mye mer \u00e5 si i forhold til kreft enn b\u00e5de gener og giftstoffer. Faktisk var valg av kosthold s\u00e5 avgj\u00f8rende at han bokstavelig talt kunne sl\u00e5 av og p\u00e5 kreft i fors\u00f8ksrottene. Planteprotein fremmet ikke kreft, selv n\u00e5r prosenten \u00f8kte, mens en proteinrik kost fra animalske kilder regelbundet utviklet kreft.<\/p>\n\n\n\n<p>Forskningen endte imidlertid ikke i laboratoriet. Veien \u00e5pnet seg for at dr. Campbell kunne fortsette studiene sine i Kina, i samarbeid med Cornell og Oxford University og The Chinese Academy of Preventive Medicine. Han sammenlignet folkegrupper med ulik kost og forekomsten av kreft. Prosjektet produserte omsider mer enn 8.000 statistikker knyttet til kosthold og sykdom! Det revolusjonerende var at studiene samstemmig pekte i en retning: \u201cA whole foods, plant based diet\u201d, med dr. Campbells egne ord. Oppskriften l\u00e5 i \u00e5 benytte s\u00e5 uraffinert, levende og naturlig mat som mulig &#8211; plantekost.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis bevismaterialet er s\u00e5 massivt for at animalsk protein er knyttet til v\u00e5re mest utfordrende livsstils-sykdommer, hvordan kan det ha seg at det er \u2018allmennkunnskap\u2019 at vi trenger kvalitetsprotein (ergo: fra dyreriket) for \u00e5 utvikle oss normalt og bli sunne og sterke?<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Protein-myten<\/h2>\n\n\n\n<p>Protein. Ordet stammer fra den greske roten \u2018protos\u2019, som betyr \u2018f\u00f8rst\u2019. Det er ingen tvil om at protein spiller en viktig rolle i kroppen. Protein trengs for \u00e5 bygge muskler og reparere vev. I tillegg er protein viktig for \u00e5 danne livsviktige enzymer og hormoner. Men hvilken kilde er best, og hvor mye protein trenger vi egentlig?<\/p>\n\n\n\n<p>Protein er komplekse molekyler som er bygget opp av enkelte byggesteiner, kalt aminosyrer. Det er 20 aminosyrer som kroppen trenger for \u00e5 bygge proteinene som er n\u00f8dvendige for liv og helse. For voksne mennesker er 8 av disse aminosyrene essensielle &#8211; d.v.s. kroppen ikke er i stand til \u00e5 danne dem selv, og vi m\u00e5 f\u00e5 dem tilf\u00f8rt gjennom maten. Hvis man ser p\u00e5 sammensetningen av aminosyrer i et kj\u00f8ttstykke og et enkelt planteprodukt, er det ganske logisk at sammensetningen av aminosyrer i kj\u00f8ttstykket tenderer til \u00e5 v\u00e6re mer likt proporsjonene som menneskekroppen krever. Ut fra denne kunnskapen vokste kvalitetsprotein-myten &#8211; teorien om at animalske produkter tilf\u00f8rer kroppen mer fullverdig protein enn plantekost.<\/p>\n\n\n\n<p>Allerede p\u00e5 begynnelsen av 1900-\u00e5rstallet begynte imidlertid den rotfestede myten om at kj\u00f8tt var n\u00f8dvendig for styrke og utholdenhet \u00e5 sprekke. Professor Russel Chittenden fra Yale University gjennomf\u00f8rte en forsknings-studie knyttet til protein og prestasjon blant sportsut\u00f8vere. Han delte ut\u00f8verne i to grupper, og ga dem to forskjellige dietter: Henholdsvis alminnelig kost basert p\u00e5 animalske produkter, og plantekost fri for animalsk protein. Etter fem m\u00e5neder hadde de som levde p\u00e5 plantekost sl\u00e5ende 35 % forbedrede resultater sammenlignet med gruppen som levde p\u00e5 animalsk f\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 60-tallet var det to andre forskere som utfordret protein-myten ytterligere. Doktorene Hardinge og Stare fra Harvard og Loma Linda University satte fokus p\u00e5 hvilke kilder som gir oss best kvalitetsprotein. De opererte med 3 forsknings-grupper: En p\u00e5 animalsk kost, en p\u00e5 lacto-ovo vegetar-kost (inkl. melkeprodukter og egg) og en p\u00e5 ren vegetabilsk kost. De \u00f8nsket \u00e5 finne ut av hvilket av disse tre kostholdene som mest eksakt m\u00f8tte den optimale kombinasjonen av aminosyrer. Standarden de gikk ut i fra var Verdens Helseorganisasjons anbefaling, samt brystmelk &#8211; som fra Skaperens side er utviklet for \u00e5 m\u00f8te menneskerasens ern\u00e6ringsmessige behov. Utfallet var overraskende: Sammensetningen av aminosyrer i ren vegetabilsk kost l\u00e5 n\u00e6rmest begge standarder!<\/p>\n\n\n\n<p>Aminosyrene vi f\u00e5r gjennom maten, brytes nemlig ned og bygges opp igjen etter kroppens behov. S\u00e5 man kan si at all maten vi spiser i l\u00f8pet av en dag, bidrar til en aminosyre-samling som kroppen kan ta fra for \u00e5 bygge n\u00f8dvendige proteiner. N\u00e5r man spiser et variert vegetabilsk kosthold, vil det gi den mest harmoniske samlingen av byggesteiner. N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 vi legge til at om man s\u00e5 skulle dekke hele sitt daglige kaloribehov fra \u00e9n vegetabilsk kilde (som hverken er realistisk eller tilr\u00e5delig), s\u00e5 ville en hel rekke vanlige vegetabilske kilder (eks. potet, brun ris, havre, tomat, b\u00f8nner, brokkoli) tilf\u00f8re kroppen rikelige mengder av alle de 8 essensielle aminosyrene. En slik ensidig diett ville imidlertid ikke v\u00e6re fullverdig med tanke p\u00e5 andre n\u00e6ringsstoffer.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er interessant \u00e5 legge merke til sammensetningen av n\u00e6ringsstoffer i morsmelken til ulike raser. Man vil fort oppdage til at proteininnholdet er proporsjonalt med hvor fort avkommet vokser. Kumelk inneholder relativt mer protein enn menneskerasens morsmelk &#8211; hund, katt eller rotte enda mer. Protein-innholdet \u00f8ker i takt med hvor fort dyrene vokser. S\u00e5 hvis vi begynner \u00e5 drikke melken til en annen rase, f\u00f8rer det til at vi vokser dobbelt s\u00e5 fort? Selvf\u00f8lgelig ikke. Vekst er hovedsaklig genetisk betinget. Det overskytende proteinet er faktisk en byrde for kroppen.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 hvor mye protein trenger vi egentlig? Selv om anbefalinger fra \u2018offisielle\u2019 kanaler kan g\u00e5 opp til 35 % av daglig kaloriinntak fra protein og 35 % fra fett (The China Study, p. 306), s\u00e5 er disse anbefalingene langt fra optimale. For \u00e5 dekke v\u00e5rt daglige protein-forbruk trenger vi bare 5-6 % av daglig kaloriinntak fra protein. Men det anbefales at man f\u00e5r i seg 9-10% for \u00e5 sikre tilstrekkelig tilskudd (The China Study, s. 308). S\u00e5 frykten for \u00e5 f\u00e5 i seg for lite protein gjennom et vegetabilsk kosthold, er rimelig ubegrunnet. Dr. Mark Messina, som har en doktorgrad i ern\u00e6ring fra Michigan State University, uttrykker det p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u201cHvis folk spiser flere porsjoner korn, b\u00f8nner og gr\u00f8nnsaker i l\u00f8pet av dagen, og f\u00e5r i seg tilstrekkelig kalorier, er det bokstavelig talt umulig \u00e5 f\u00e5 i seg for lite protein.\u201d<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Lavkarbo-hysteriet<\/h2>\n\n\n\n<p>Vi blir stadig konfrontert med nye overskrifter p\u00e5 ern\u00e6ringsfronten. Til tider kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 navigere seg i det vitenskapelige terrenget. F\u00f8rst f\u00e5r vi vite at vi skal spise 5 om dagen av frukt og gr\u00f8nt. I neste \u00f8yeblikk listes frukt sammen med matemner som b\u00f8r begrenses for \u00e5 bekjempe fedme &#8211; for ikke \u00e5 snakke om den farlige poteten! Lavkarbo-dietten oppfordrer til et h\u00f8yere inntak av proteinrik mat.<\/p>\n\n\n\n<p>Er det noe sannhet i karbo-hysteriet? Det er ingen tvil om at vi i v\u00e5r vestlige del av verden f\u00e5r i oss for mange raffinerte karbohydrater. Flere av forkjemperne for lavkarbo-dietten har grepet tak i et legitimt problem. Men n\u00e5r man snakker om karbohydrater, kan man ikke generalisere. Sannheten er at noen av de folkegruppene som lever lengst og nyter best livskvalitet f\u00e5r opp til 75-80 % av kaloriinntaket sitt gjennom nettopp karbohydrater (Diet and Health, Scientific Perspectives, side 29, av professor Walter J. Veith).<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 l\u00f8sningen p\u00e5 karbo-problemet er tydeligvis ikke \u00e5 spe p\u00e5 med protein og fett. I forrige foredrag s\u00e5 vi p\u00e5 noen av farene som er forbundet med et proteinrikt kosthold. En rekke urovekkende statistikker er ogs\u00e5 knyttet til et h\u00f8yt fettforbruk &#8211; hovedsaklig fra animalske kilder. Vi kjenner til farene ved mettet fett og kolesterol knyttet til hjerte-\/karsykdommer. De oppmuntrende nyhetene, som de f\u00e6rreste er fullt klar over, er at hvis man holder seg til et vegetabilsk kosthold, vil man fullstendig unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i seg kolesterol gjennom maten. Ingen planteprodukter inneholder kolesterol. Leveren v\u00e5r danner det kolesterolet som kroppen trenger. Optimalt b\u00f8r vi ikke f\u00e5 noe kolesterol tilf\u00f8rt gjennom kosten.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Fett og folkesykdommer<\/h2>\n\n\n\n<p>Animalske produkter er ofte rike p\u00e5 mettet fett. Mettet fett har faktisk en enda st\u00f8rre evne til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5re kolesterolverdier enn kolesterol fra maten. H\u00f8ye kolesterolverdier er en av hovedfaktorene i \u00e5reforkalkning, som baner veien for den st\u00f8rste morderen p\u00e5 verdensplan: Hjerte-\/karsykdommer. Avleiringen i blod\u00e5rene kommer gradvis og snikende, og mange er ikke en gang klar over problemet f\u00f8r uhellet er ute&#8230; og da er det mange ganger for sent. Ved \u00e5 kutte ned p\u00e5 &#8211; eller kutte ut &#8211; animalske produkter bidrar du til at blodet f\u00e5r fritt l\u00f8p i \u00e5rene, og god blodsirkulasjon er grunnlaget for god helse. Et friskt blodoml\u00f8p f\u00f8rer oksygen, vann og n\u00e6ring til hver celle i kroppen, og bidrar til at slaggstoffer blir eliminert.<\/p>\n\n\n\n<p>Et h\u00f8yt fettforbruk er ikke bare knyttet til hjerte-\/karsykdommer, men ogs\u00e5 andre livsstils-sykdommer som kreft og diabetes.<\/p>\n\n\n\n<p>Hva med fett fra magrere kj\u00f8tt, som kylling og fisk? Det er sant at kylling inneholder mindre kolesterol enn f. eks. eggeplomme og innmat, men sannheten er at det ikke er stor forskjell p\u00e5 kolesterolverdiene i kylling, biff og svin. Kylling, og ikke minst fisk, inneholder riktignok mindre mettet fett enn r\u00f8dt kj\u00f8tt. Fet fisk inneholder omega3-fettsyrer som har f\u00e5tt mye oppmerksomhet for sin gunstige innvirkning p\u00e5 alt fra blodoml\u00f8p til hjernehelse og forbrenning. En- og flerumettet fett har mange positive egenskaper. I kontrast til mettet fett, senker umettet fett kolesterolet (selv om mettet fett har dobbelt s\u00e5 stor evne til \u00e5 \u00f8ke kolesterolet som flerumettet fett har til \u00e5 senke det).<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes b\u00e5de vegetabilske og marine kilder til flerumettet fett. Valn\u00f8tter, chia- og linfr\u00f8 er noen av produktene som topper planterikets liste. Fordelene ved \u00e5 f\u00e5 i seg omega3-fettsyrer fra planteriket, er at man unng\u00e5r de marine ulempene som g\u00e5r under betegnelsen \u2018bioakkumulering\u2019 og \u2018biomagnifisering\u2019. Marint liv har nemlig en egen evne til \u00e5 akkumulere giftstoffer og tungmetaller.<br>S\u00e5 det sunneste fettet finnes i planteprodukter, som fr\u00f8, n\u00f8tter, oliven og avokado. Naturlig, uraffinert fett er ikke bare uskadelig, men i moderasjon bringer det med seg et vell av helse-effekter: Friere blodoml\u00f8p, beskyttelse mot autoimmune sykdommer og kroniske betennelses-sykdommer, \u00f8kt hukommelse, intelligens og l\u00e6ringsevne, sunn hud, bekjempelse av oksygensky mikroorganismer og \u00f8kt forbrenning.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi trenger fett. Vi trenger proteiner. Vi trenger karbohydrater. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Fra hvilken kilde, og i hvilket omfang?<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Raffinering<\/h2>\n\n\n\n<p>Et av de st\u00f8rste problemene vi st\u00e5r ovenfor n\u00e5r det gjelder karbohydrat-inntak, er raffinering. Primitive folkegrupper som lever i pakt med naturen, ern\u00e6rer seg hovedsaklig av det som vokser og gror, uten menneskelig manipulering. Industrialiseringen har dessverre f\u00f8rt med seg en rekke onder. Vi har grepet inn i skaperverket for \u00e5 \u2018forfine\u2019 dets produkter&#8230; men \u2018forfiningen\u2019 har dessverre brakt mange forverringer. Sukker og raffinerte korn-produkter, som hvitt br\u00f8d, pasta, kjeks, kaker, s\u00f8tsaker og brus er ribbet for n\u00e6ring og fiber, og tilf\u00f8rer kroppen masse tomme kalorier, som bidrar til fedme og et vell av livsstils-sykdommer.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Farlig hvitt &#8211; sukkermonsteret<\/h2>\n\n\n\n<p>Hvitt sukker kan egentlig klassifiseres som et kjemikalie. Det er blottet for n\u00e6ringsverdi. For \u00e5 ford\u00f8ye sukker, kreves imidlertid n\u00e6ringsstoffer, spesielt B1-vitaminet, som m\u00e5 tas fra kroppens lager. Et h\u00f8yt sukkerforbruk kan f\u00f8re til vitaminmangel, og dessuten ber\u00f8ve kroppen for mineraler som bl.a er viktige for sunne og fleksible ledd.<\/p>\n\n\n\n<p>Sukker bidrar ogs\u00e5 til et syremilj\u00f8 i kroppen. Det baner vei for en rekke sykdommer, som f. eks. leddgikt. Kroppen fors\u00f8ker \u00e5 rette opp i ubalansen og n\u00f8ytralisere syren gjennom \u00e5 trekke basiske mineraler, som kalsium, fra knoklene. Dette bidrar ikke bare til beinskj\u00f8rhet, men kalsium trukket fra knoklene setter seg i muskler, vev og blodkar, og leder til \u00e5reforkalkning, leddgikt og andre lidelser. Syre i kroppen senker ogs\u00e5 fosfor-verdiene. Uten fosfor, kan ikke kroppen ta opp kalsium. Dette kan igjen bidra til nerv\u00f8sitet, hudproblemer, ford\u00f8yelsesbesv\u00e6r og svake tenner.<\/p>\n\n\n\n<p>Sukker svekker immunforsvaret, og hemmer de hvite blodlegemenes evne til \u00e5 hamle opp med bakterier. Kreftsvulster har ogs\u00e5 stor appetitt p\u00e5 sukker.<\/p>\n\n\n\n<p>I den senere tiden har det blitt satt mer fokus p\u00e5 sammenhengen mellom kosthold og mental helse. Man har forsket p\u00e5 relasjonen mellom sukkerforbruk og intelligens, konsentrasjon og ferdigheter. Sukker har en ugunstig innvirkning p\u00e5 frontallappen, som er senteret for resonnering, valg, moralitet, \u00e5ndelighet og viljestyrke. Det er alminnelig kjent at hyperaktivitet blant barn er knyttet til et h\u00f8yt sukkerforbruk.<\/p>\n\n\n\n<p>Enkle sukkerarter trenger ikke \u00e5 bli brutt ned p\u00e5 samme m\u00e5te som mer komplekse karbohydrater. Dermed tas sukkeret raskt opp i blodbanen &#8211; og blodsukkerniv\u00e5et skyter til v\u00e6rs. Det for\u00e5rsaker en n\u00f8dreaksjon i bukspyttkjertelen. Hormonet insulin pumpes ut i blodbanen for \u00e5 hamle opp med de overskytende niv\u00e5ene av sukker i blodet. Insulin s\u00f8rger for \u00e5 trekke sukkeret ut av blodbanen og lagre det &#8211; som f. eks. fett. N\u00f8dreaksjonen fra bukspyttkjertelen f\u00f8rer til at blodsukkeret faller under normal, og det g\u00e5r ut over hjernen og andre organer som trenger en jevn tilf\u00f8rsel av glukose. Uraffinerte produkter som inneholder komplekse karbohydrater for\u00e5rsaker ikke samme berg- og dalbane i blodsukkerniv\u00e5et. Fibrene i de naturlige matemnene som frukt og korn, er med til \u00e5 regulere blodsukkeret og gi en st\u00f8dig og stadig tilf\u00f8rsel av glukose, som er som bensin for hjerne og muskler.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Fordelene ved en fiberrik kost<\/h2>\n\n\n\n<p>Fiber er ikke bare med til \u00e5 regulere blodsukkeret. Selv om vi mennesker ikke kan ford\u00f8ye fiber, og nyttiggj\u00f8re oss det som et n\u00e6ringsstoff, s\u00e5 har det like fullt en viktig funksjon i kroppens maskineri. Fiber er viktig for ford\u00f8yelsen. Vi er vel kjent med uttrykket at det \u2018koster tarmen\u2019. Fiber har evnen til \u00e5 absorbere vann og avf\u00f8ringen glir lettere gjennom tarmen. Det motvirker forstoppelse og beskytter mot skadelige kjemikalier som f. eks. kan f\u00f8re til kreft, samtidig som det fremmer en sunn bakterieflora.<br>Fiber er faktisk en viktig faktor i forebyggelse av b\u00e5de kreft og hjerte-\/karsykdommer. Havre og b\u00f8nneprodukter inneholder store mengder vannoppl\u00f8selig fiber og bekjemper effektivt h\u00f8ye kolesterolverdier i blodet, spesielt LDL-kolesterolet, det skadelige kolesterolet som har en tendens til \u00e5 avleire seg i blod\u00e5rene. Ved \u00e5 binde kolesterol og gallesyrer, reduserer fiber ikke bare kolesterolniv\u00e5et, men beskytter ogs\u00e5 mot tykktarmskreft, siden sekund\u00e6re gallesyrer, som bakteriene har omdannet, er kreftfremkallende. Hvetekli har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 senke \u00f8strogen-niv\u00e5et hos kvinner og dermed beskytte mot brystkreft.<\/p>\n\n\n\n<p>Gjennom raffinering fjernes de viktigste bestanddelene i korn, som fiber, vitaminer og mineraler. Vitaminer og mineraler er n\u00f8dvendige for en rekke kroppsfunksjoner, for immunforsvaret, energiomsetningen, sunne knokler, muskler, hud og h\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<p>Uraffinerte, komplekse karbohydrater tilf\u00f8rer kroppen energi og en rekke nyttestoffer. Vi trenger ikke \u00e5 frykte at vi f\u00e5r for mange av dem. Vi finner dem i gr\u00f8nnsaker, frukt, korn, r\u00f8tter og b\u00f8nner. Det er raffineringsprosessen som inneb\u00e6rer faremomenter. Jo n\u00e6rmere naturen, jo bedre. Jo mer friskt og levende, jo bedre.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Jo n\u00e6rmere naturen, jo bedre<\/h2>\n\n\n\n<p>I boken \u2018Kinastudien\u2019 oppsumerer dr. Colin Campbell konklusjonen som omfattende forskning har ledet hen imot: \u201cDet finnes ikke noe slikt som en spesiell diett for kreft, og en annen, like spesiell diett for hjertelidelser. Bevisene som er samlet fra forskning verden over viser at det samme kostholdet som er bra for \u00e5 forebygge kreft, ogs\u00e5 er bra for \u00e5 forebygge hjertelidelser, s\u00e5 vel som fedme, diabetes, katarr, forkalkning, Alzheimer, kognitive forstyrrelser, MS, beinskj\u00f8rhet og andre sykdommer. Dette kostholdet er gunstig for alle, p\u00e5 tvers av gener eller personlig legning. Alle disse sykdommene springer ut fra samme innflytelse: Et usunt, toksinfylt kosthold og livsstil som har en overvekt av sykdomsfremmende faktorer og et underskudd av helsebringende faktorer. Med andre ord: V\u00e5rt vestlige kosthold. P\u00e5 den andre siden finnes det et kosthold som motvirker alle disse sykdommene: Et vegetabilsk og uraffinert kosthold (whole-foods, plant-based diet).\u201d<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Helhetlig helse<\/h2>\n\n\n\n<p><span class=\"style8\"> Helse er ikke en isolert sak. S\u00e5 mange elementer spiller inn for optimal livskvalitet. Akronymet New Start benyttes ofte som en enkel oppsummering. Oversatt til norsk innebefatter det 8 enkle n\u00f8kler som til sammen bidrar til helse og velv\u00e6re: Sunt kosthold, mosjon, rikelig med rent vann &#8211; innvendig og utvendig, solskinn, m\u00e5tehold, frisk luft, hvile og tillit &#8211; til Gud og mennesker.<\/span><\/p>\n\n\n\n<p><em>Kilder: The China Study, av T. Colin Campbell PhD | Proof Positive, av dr. Neil Nedley | Diet and Health, Scientific Perspectives, av prof. Walter J. Veith<\/em><\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":478,"parent":904,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_kad_blocks_custom_css":"","_kad_blocks_head_custom_js":"","_kad_blocks_body_custom_js":"","_kad_blocks_footer_custom_js":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_kadence_starter_templates_imported_post":false,"_kad_post_transparent":"","_kad_post_title":"","_kad_post_layout":"","_kad_post_sidebar_id":"","_kad_post_content_style":"","_kad_post_vertical_padding":"","_kad_post_feature":"","_kad_post_feature_position":"","_kad_post_header":false,"_kad_post_footer":false,"_kad_post_classname":"","footnotes":""},"class_list":["post-963","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t<!-- All in One SEO 4.9.10 - aioseo.com -->\n\t<meta name=\"description\" content=\"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt\" \/>\n\t<meta name=\"robots\" content=\"max-image-preview:large\" \/>\n\t<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/\" \/>\n\t<meta name=\"generator\" content=\"All in One SEO (AIOSEO) 4.9.10\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:site_name\" content=\"- Refresh your spiritual life\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:title\" content=\"Ern\u00e6ring og livskvalitet -\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:description\" content=\"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:image:secure_url\" content=\"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"600\" \/>\n\t\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"113\" \/>\n\t\t<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-12-08T17:27:55+00:00\" \/>\n\t\t<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-04-03T08:51:30+00:00\" \/>\n\t\t<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n\t\t<meta name=\"twitter:title\" content=\"Ern\u00e6ring og livskvalitet -\" \/>\n\t\t<meta name=\"twitter:description\" content=\"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt\" \/>\n\t\t<meta name=\"twitter:image\" content=\"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png\" \/>\n\t\t<script type=\"application\/ld+json\" class=\"aioseo-schema\">\n\t\t\t{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#breadcrumblist\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#listItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/\",\"nextItem\":{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/#listItem\",\"name\":\"B\\u00f8ker\"}},{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/#listItem\",\"position\":2,\"name\":\"B\\u00f8ker\",\"item\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/\",\"nextItem\":{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#listItem\",\"name\":\"Ern\\u00e6ring og livskvalitet\"},\"previousItem\":{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#listItem\",\"name\":\"Home\"}},{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#listItem\",\"position\":3,\"name\":\"Ern\\u00e6ring og livskvalitet\",\"previousItem\":{\"@type\":\"ListItem\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/#listItem\",\"name\":\"B\\u00f8ker\"}}]},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#organization\",\"description\":\"Refresh your spiritual life\",\"url\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"url\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2023\\\/02\\\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#organizationLogo\",\"width\":600,\"height\":113},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#organizationLogo\"}},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#webpage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/\",\"name\":\"Ern\\u00e6ring og livskvalitet -\",\"description\":\"helse-artikkel Ern\\u00e6ring og livskvalitet B\\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\\\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \\u00e5 v\\u00e6re den mest omfattende ern\\u00e6rings-studien som noensinne er blitt\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#website\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#breadcrumblist\"},\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"url\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2015\\\/11\\\/article_lifequality.jpg\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#mainImage\",\"width\":250,\"height\":250},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/boker\\\/ernaering-og-livskvalitet\\\/#mainImage\"},\"datePublished\":\"2015-12-08T12:27:55+01:00\",\"dateModified\":\"2023-04-03T10:51:30+02:00\"},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/\",\"description\":\"Refresh your spiritual life\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/livingwater.no\\\/no\\\/#organization\"}}]}\n\t\t<\/script>\n\t\t<!-- All in One SEO -->\n\n","aioseo_head_json":{"title":"Ern\u00e6ring og livskvalitet -","description":"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt","canonical_url":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/","robots":"max-image-preview:large","keywords":"","webmasterTools":{"miscellaneous":""},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#breadcrumblist","itemListElement":[{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#listItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/livingwater.no\/no\/","nextItem":{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/#listItem","name":"B\u00f8ker"}},{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/#listItem","position":2,"name":"B\u00f8ker","item":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/","nextItem":{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#listItem","name":"Ern\u00e6ring og livskvalitet"},"previousItem":{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#listItem","name":"Home"}},{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#listItem","position":3,"name":"Ern\u00e6ring og livskvalitet","previousItem":{"@type":"ListItem","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/#listItem","name":"B\u00f8ker"}}]},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#organization","description":"Refresh your spiritual life","url":"https:\/\/livingwater.no\/no\/","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#organizationLogo","width":600,"height":113},"image":{"@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#organizationLogo"}},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#webpage","url":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/","name":"Ern\u00e6ring og livskvalitet -","description":"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt","inLanguage":"nb-NO","isPartOf":{"@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#website"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#breadcrumblist"},"image":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/article_lifequality.jpg","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#mainImage","width":250,"height":250},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/#mainImage"},"datePublished":"2015-12-08T12:27:55+01:00","dateModified":"2023-04-03T10:51:30+02:00"},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#website","url":"https:\/\/livingwater.no\/no\/","description":"Refresh your spiritual life","inLanguage":"nb-NO","publisher":{"@id":"https:\/\/livingwater.no\/no\/#organization"}}]},"og:locale":"nb_NO","og:site_name":"- Refresh your spiritual life","og:type":"article","og:title":"Ern\u00e6ring og livskvalitet -","og:description":"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt","og:url":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/","og:image":"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png","og:image:secure_url":"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png","og:image:width":600,"og:image:height":113,"article:published_time":"2015-12-08T17:27:55+00:00","article:modified_time":"2023-04-03T08:51:30+00:00","twitter:card":"summary_large_image","twitter:title":"Ern\u00e6ring og livskvalitet -","twitter:description":"helse-artikkel Ern\u00e6ring og livskvalitet B\u00f8r vi sky karbohydratene? Hvilken protein-kilde er best? Kan vi forebygge kreft, hjerte\/kar-sykdommer og diabetes gjennom kosthold og livsstil? Hva er hemmeligheten bak folkegruppene som lever lengst og har best livskvalitet? I 2006 kom det ut en revolusjonerende bok, som sies \u00e5 v\u00e6re den mest omfattende ern\u00e6rings-studien som noensinne er blitt","twitter:image":"https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/living_water-logo-monochrome-high_res-1.png"},"aioseo_meta_data":{"post_id":"963","title":null,"description":null,"keywords":null,"keyphrases":null,"primary_term":null,"canonical_url":null,"og_title":null,"og_description":null,"og_object_type":"default","og_image_type":"default","og_image_url":null,"og_image_width":null,"og_image_height":null,"og_image_custom_url":null,"og_image_custom_fields":null,"og_video":null,"og_custom_url":null,"og_article_section":null,"og_article_tags":null,"twitter_use_og":false,"twitter_card":"default","twitter_image_type":"default","twitter_image_url":null,"twitter_image_custom_url":null,"twitter_image_custom_fields":null,"twitter_title":null,"twitter_description":null,"schema":{"blockGraphs":[],"customGraphs":[],"default":{"data":{"Article":[],"Course":[],"Dataset":[],"FAQPage":[],"Movie":[],"Person":[],"Product":[],"ProductReview":[],"Car":[],"Recipe":[],"Service":[],"SoftwareApplication":[],"WebPage":[]},"graphName":"","isEnabled":true},"graphs":[]},"schema_type":"default","schema_type_options":null,"pillar_content":false,"robots_default":true,"robots_noindex":false,"robots_noarchive":false,"robots_nosnippet":false,"robots_nofollow":false,"robots_noimageindex":false,"robots_noodp":false,"robots_notranslate":false,"robots_max_snippet":null,"robots_max_videopreview":null,"robots_max_imagepreview":"large","priority":null,"frequency":null,"local_seo":null,"breadcrumb_settings":null,"limit_modified_date":false,"ai":null,"created":"2023-05-02 10:25:47","updated":"2026-05-07 03:56:51","seo_analyzer_scan_date":null},"aioseo_breadcrumb":"<div class=\"aioseo-breadcrumbs\"><span class=\"aioseo-breadcrumb\">\n\t\t\t<a href=\"https:\/\/livingwater.no\/no\/\" title=\"Home\">Home<\/a>\n\t\t<\/span><span class=\"aioseo-breadcrumb-separator\">&raquo;<\/span><span class=\"aioseo-breadcrumb\">\n\t\t\t<a href=\"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/\" title=\"B\u00f8ker\">B\u00f8ker<\/a>\n\t\t<\/span><span class=\"aioseo-breadcrumb-separator\">&raquo;<\/span><span class=\"aioseo-breadcrumb\">\n\t\t\tErn\u00e6ring og livskvalitet\n\t\t<\/span><\/div>","aioseo_breadcrumb_json":[{"label":"Home","link":"https:\/\/livingwater.no\/no\/"},{"label":"B\u00f8ker","link":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/"},{"label":"Ern\u00e6ring og livskvalitet","link":"https:\/\/livingwater.no\/no\/boker\/ernaering-og-livskvalitet\/"}],"taxonomy_info":[],"featured_image_src_large":["https:\/\/livingwater.no\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/article_lifequality.jpg",250,250,false],"author_info":{"display_name":"Silvia Pel","author_link":"https:\/\/livingwater.no\/no\/author\/silvia\/"},"comment_info":0,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/963","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=963"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/963\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4420,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/963\/revisions\/4420"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/904"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/478"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/livingwater.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=963"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}