artiKleR over bibelske tema

Bibelen og New Age

«Altenativt nettverk». Jeg legger bladet fra meg og sukker. Hvorfor sukker jeg? Bladet formidler jo angivelig veien til personlig utvikling og indre fred. Det tilbyr kursing i hypnose, meditasjon, yoga, akupunktur, levende føde… rekken av alternative veier til en bedre livskvalitet er lang. Alt fra Bibelen til Guruer og Siddhaer blir sitert, og den røde tråden som synes å binde det hele sammen er: Lær å kjenne deg selv. Kjernen til frihet og lykke finnes i ditt eget indre. Dyrk Selvet, og du vil oppleve en konstant tilstand av kjærlighet…

Det var spesielt en artikkel i bladet som fanget min oppmerksomhet: En psykiaters opplevelse av meditasjon. Dr. Richard Gillett reflekterer over den «indre identitet kalt Selvet», og deler sin erfaring om hvordan han kom i kontakt med «dette finstemte og meget følsomme instrument». Han trodde ikke det var mulig å «oppleve det høyeste Selvet, sjelens guddommelige kjerne». Han så på det som et «uoppnåelig ideal», siden det kunne gjøre en «lykkelig uavhengig av ytre omstendigheter». Selv mener han at han fikk oppleve Selvet og den herlige følelsen av lykke, fred og energi i møte med Gurumayi Chidvilasananda. En stor menneskemengde var samlet i Catskillfjellene nord i staten New York, USA for å oppleve utstrålingen fra dette «hellige mennesket». «Jeg satt med øynene lukket da jeg tydelig følte en strøm av energi gjennom kroppen min», erindrer han. Da han åpner øynene forstår han at denne gjennomstrømningen fant sted i det hun trådte inn i salen og kom i hans nærhet. «Hun syntes å være omgitt av et usynlig energifelt», forteller han videre. «I dette energifeltet opplevde jeg høynet bevissthet og en følelse av velbehag og kjærlighet, som om det strålte ut fra hennes nærvær.» To dager senere hadde han en mystisk opplevelse av et indre møte med guruens forgjenger. Idet han følte guruens ånde blåse ham i ansiktet, opplevde han å bli ført inn i kosmos – kjærlighetsuniverset. Konklusjonen hans etter disse opplevelsene er at «kilden til kjærlighet ikke ligger i omstendighetene eller menneskene rundt meg, men i mitt eget indre vesen.» Guruens uttrykkelige ønske var «at vi skulle vende oppmerksomheten innover til Selvet, som er endeløs kjærlighet, slik at vi kan få oppleve dette selv, og kan forholde oss til andre med kjærlighet og respekt.»

For å komme i kontakt med Selvet, gir Siddhaen Swam Muktananda en enkel oppskrift: «Mediter! Meditasjonen er veien som fører oss til rikdommen i vårt eget indre.» Han sier at meditasjon kan bringe oss til kjernen av vår guddommelige natur, til erkjennelsen av at «Gud finnes i deg som deg». «Det er i hjertet av ditt indre at sann lykke finnes, en lykke som er uavhengig av omstendighetene i våre liv.» Selvet er det evige vitnet til alle ting, påstår Siddhaen.

Muktananda gir en 4-stegs oppskrift på hvordan man kan koble ut den menneskelige viljen og komme inn i en «transcendantal» tilstand, der man får kontakt med Selvet på samme måte som de eldgamle tiders profeter. Kort oppsummert gjelder det å vende fokuset innover og repetere en hellig sammensetning av ord – et mantra – som f. eks. kan lyde slik: «Jeg ærer det guddommelige i mitt indre». Videre å ha en meditativ stilling og pusteteknikk, som bidrar til «best mulig flyt i den åndelige energien».

Det er ikke til å komme utenom at mye av dette høres utrolig facinerende ut. I vårt stressede samfunn er det ingen tvil om at mennesker søker etter en dypere mening med livet. De søker etter kjærlighet og fred. Et hvilens sted – et fristed i en hektisk hverdag. Sikkerhet og en indre tillitsfull trygghet. I vårt materialistiske samfunn har disse dypere verdiene for en stor del blitt tapt av syne. New Age synes å by på alle disse godene. I sin forhåndsrapport for det første tiåret i det 21. århundre får vi bekreftet at denne bevegelsen «vil demonstrere sin uavhengighet og få innflytelse på større deler av samfunnet.» «Jeg ser for meg at denne bevegelsen fullt ut vil manifestere sin autoritet og innflytelse i det kommende tiår – og at dette er like uungåelig som Berlinmurens fall, eller frigivelsen av Nelson Mandela var», sier William Blom.

New Age appellerer også til vårt pluralistiske samfunn. Her er absolutter bannlyst. Sort og hvitt blandes sammen. Vi finner et sammensurium av «hinduistiske guder og Sai Baba, Buddha, Jesus, Mohammed [og] Jomfru Maria…» Benedicte Thiis uttrykker det slik i sin artikkel i «Alternativt Nettverk»: «Det finnes mange veier til Rom, eller til fjellets topp. Lyset skinner i mange ulike lamper… og lyset er godt i hvilken lampe det enn skinner.» Hun snakker om at «den globale enhets tid er på vei». «Vitenskap, psykologi og religion skal gå hånd i hånd. Religion og politikk forenet… bønn, meditasjon og drømmer…»

Idet jeg blar meg igjennom bladet, støter jeg stadig vekk på ord og uttrykk jeg som Bibeltroende kristen kjenner igjen fra Bibelen og Jesu munn. Gud, Jesus og Den Hellige Ånd – de er nevnt alle sammen. Jesu ord: «Guds rike er inne i dere» siteres til støtte for at «kjernen av frihet og lykke er i vårt indre, og at den kan gi oss opplevelsen av Guds lys». De kjente spørsmålene dukker opp også her: «Hvem, hva, hvor er Gud? Hva er livet? Hva er mål og mening med livet? Hvem er mennesket? Hva med lidelsen og offerets mysterium? Hva med den frie viljes mysterium? Hva med sjelen, døden og evigheten?»

Er du også blant dem som søker, som ønsker å finne svar på alle disse spørsmålene? Har du gått trøtt på denne verdens materialisme? Søker du etter det som virkelig kan tilfredsstille sjelens trang? Sukker du som vismannen Salomo: «Tomheters tomhet, alt er tomhet» (Fork. 1. 2).

Skaperen vår sukker også. Han vet at det står i Hans makt å tilfredsstille vår sjels lengsler. Selv om alt håp i utgangspunktet var ute da mennesket vendte Skaperen ryggen, brøt sin lojalitet mot Ham som hadde gitt dem et Paradisisk hjem, og stilte seg på opprørerens side – så sviktet ikke Jesu kjærlighet til dem. Han hadde advart dem om at ufred, ulykke, sorg og død ville være følgen av ulydighet (1. Mos. 2. 17; Rom. 6. 23). Hele menneskeheten var dømt til den visse død. Men «kjærligheten er sterk som døden» (Høys. 8.6). I Salomos Høysang sammenlignes den inderlige kjærligheten Jesus har til oss med et ømt kjærlighetsforhold. Han kunne ikke utholde tanken på å være skilt fra oss gjennom evigheten. Like før Han ofret livet Sitt, gir Han uttrykk for dette i Sin bønn til Faderen: Far, Jeg vil at også de som du har gitt Meg, skal være hos Meg der Jeg er» (Joh. 17. 24) Vår Frelser valgte å ta dødsdommen på seg. Skaperens liv var det eneste som kunne kjøpe menneskeslekten tilbake. «For så har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3. 16)

Men hvorfor sukker vår Herre? Han sukker fordi Han føler Seg så maktesløs. Ikke fordi Han ikke har makt, for «all makt i himmel og på jord» tilhører Ham (Matt. 28. 18). Men Han har frasagt seg retten til å styre vår vilje. Det er imot Hans natur og prinsipper å styre oss som roboter. Det er derfor denne jordkloden er blitt vitne til så mye elendighet. Fordi Gud respekterer vår frie vilje. Han sier bare at vi må ta konsekvensene av våre valg:

«For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom. 6. 23).

Han vet at hvis vi fortsetter på ulydighetens vei, venter den visse undergang. Derfor trygler Gud:

«Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø…? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!» (Esek. 18. 31-32)

Han ønsker ikke at vi skal oppfatte Ham som en barsk dommer som sitter i det høye, og venter på en anledning til å straffe, hvis vi skulle være så uheldige å rote oss bort fra «den smale vei» (Matt. 7. 13-14) Han lengter etter å vekke oss opp til virkelighetsforståelse. Vi må se bakenfor det synlige, materielle og konkrete. Oppleve den evige verden. Forstå åndskampen. Innse karakteren til den makten vi tjener når vi går på «den brede vei» (Matt. 7. 13-14). Den Onde viker ikke unna for å benytte seg av tvang, svik og uærlighet. Han arbeider gjerne under dekke. Kan skape seg om til selv en lystes engel, om det er nødvendig (2. Kor. 11. 14). Vi får vite at like før Jesus vil komme igjen for å ta et sluttoppgjør med ondskapen, arbeider Djevelen med forøket energi. Hans metoder er utspekulerte. Han har funnet ut av at å virke i lysets fortegn – som den Lucifer han er – ofte er mer fordelaktig enn å vise en hård front. Skriften sier at han vil arbeide «med all kraft, tegn og løgnens undre» (2. Tess. 2. 9) Men Bibelen uttaler et ve-rop over dem som følger den store forførers sammenblandings-teori:

«Ve dem som kaller ondt for godt, og godt for ondt, dem som setter mørke i stedet for lys, og lys i stedet for mørke, dem som gjør bittert til søtt, og søtt til bittert.» (Jes. 5. 20)

I Guds verden er det sort/hvitt. Det er absolutter. Enten tjener vi Gud eller Mammon (Matt. 6. 24; 2. Kor. 6. 14-18). Alle veier leder ikke til salighet, men Jesus sier selv:

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.» (Joh. 14. 6)

Han er den eneste som kan gi sann fred:

«Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!» (Joh. 14. 27)

Han har uttømmelige kilder av det levende vannet, som er det eneste som kan stille sjelens tørst:

«Men hver den som drikker av det vannet Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» (Joh. 4. 14)

Hvor hjerteskjærende må det ikke være for vår Frelser å se at de fleste vender seg bort fra Hans kjærlige tilbud med isende likegyldighet.

«Bli bare forskrekket, du himmel, over dette, gys av redsel, bli lamslått, sier Herren. For to onde ting har Mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» (Jer. 2. 12-13)

Hvor mange «sprukne brønner» finnes det ikke i dag? Brønner som ser ut til å by på det som kan stille sjelens lengsler, men som i lengden bare er tomhet. Det er dette vår Herre sukker over. Ikke først og fremst på grunn av selvmedlidenhet – selv om man kunne tenke seg at han hadde god grunn til å bli vred over en slik svikt og kald gjengjeldelse av øm kjærlighet. Han gråter for menneskene, som i sin lykkelige – eller ulykkelige – uvitenhet iler mot den evige fortapelse.

Hvordan kan vi tro at Selvet – vårt eget Ego – kan frambringe fred og kjærlighet? At vi kan finne kraft i vårt eget indre, som vi kan utvikle så vi kan krabbe oss opp sfære for sfære og oppnå å bli som Gud? Skal vi si med de hovmodige:

«Ved min sterke hånd har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok… Skal øksen selv ta æren fra den som hogger med den? Eller kan sagen opphøye seg over den som drar den? Kan vel en kjepp svinge seg mot dem som løfter den, eller kan en stav løfte ham som ikke er av tre?» (Jes. 10. 13-15)
«Sannelig, dere er blitt forvente! Skal pottemakeren selv regnes sammen med leiren, så det som er laget kunne si om Ham som laget den: «Han har ikke laget meg»? (Jes. 29. 16)

Paulus innrømmer ydmykt:

«For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv.» (Rom. 7. 18)
«Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og ga Seg Selv for meg. (Gal. 2. 20)

Det er ydmykende for det menneskelige Ego å ta akseptere dette. Vi vil gjerne være tilstrekkelige i oss selv. Vi ønsker ikke å innrømme at «kjødet er skrøpelig» (Mark. 14. 38). Men det er når vi kapitulerer, og i vår hjelpeløshet roper til Gud, at Han svarer:

«Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.» (2. Kor. 12. 9)

I stedet for å gå inn i oss selv for å hente styrke, kan vi be til Ham som «har all makt i himmel og på jord». Når vi forener vår svakhet med hans styrke, kan vi si med Paulus:

«Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg» (Fil. 4. 13).

Da kan vi beholde den indre freden selv om det stormer rundt oss. Da kan vi oppleve og utvise kjærlighet uavhengig av omstendighetene.

«For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje.» (Fil. 2. 13)

Guds hemmelighet vil bli synlig i oss: «Kristus i dere» – ikke at vi alle er små Kristuser, og kan søke inn i oss selv for å utvikle Hans karakter. Kristi kraft skal virke i oss, Den Hellige Ånd skal forvandle oss.

«Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt» (2. Kor. 5. 17)

Mennesker vil se at det har skjedd en forandring med oss. De vil kunne si det samme som ble sagt om Jesu disipler:

«De kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.» (Ap. gj. 4. 13)

Hvordan kan vi oppleve dette i vårt eget liv? New Agernes ville svare: Meditasjon! Søk deg innover i deg selv, tøm sinnet og opplev Selvet. Jesus svarer:

«Våk og be… Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» (Mark. 14. 38)

Ved bønn kan vi komme i direkte kommunikasjon med Allmaktens trone:

«La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det» (Heb. 4. 16).

Selv fra vitenskapelig hold avviser de ikke at bønn har en avslappende virkning på mennesket – at det har en gunstig virkning på sinnet. Ved å be kan vi lette oss for alle bekymringer og byrder som ligger over oss og truer med å knuse oss.

«Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.» (1. Pet. 5. 7)
«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus» (Fil. 4. 6-7)

Men meditasjon sies også å ha en lignende avslappende påvirkning. I forsker-resultatene har man imidlertid oppdaget en vesentlig forskjell i bølgefrekvensen i hjernen. Ved meditasjon kommer man over i en transcendental tilstand (gamma-bølger) – en slags drømmende søvntilstand der man ikke tar bevisste beslutninger og forstandmessige vurderinger. Ved bønn er derimot forstanden og bevisstheten i aller høyeste grad er virksom, samtidig som man opplever fred og hvile.

Til hver stresset, skyldbetynget, engstelig, usikker, sliten person lyder Jesu innbydelse:

«Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett» (Matt. 11. 28-30)