artiKleR over bibelske tema

Skaff dere venner ved den urettferdige mammon

Folket er revet med idet Jesus skildrer desperasjonen til en som står på nippet til å bli arbeidsløs – en som er i ferd med å miste sitt fundament og livsgrunnlag. Vi befinner oss i det 16. kapitlet i Lukas-evangeliet. Nok en gang gjør Jesus bruk av en dagligdags fortelling, som folket kan relatere til, for å formidle dype åndelige sannheter. Hvilke skatter er Han i ferd med å bringe til overflaten? Hva skjuler seg bak lignelsen om den uærlige forvalteren?

Forvalteren hadde en anselig jobb – han hadde hovedoppsyn med eiendommen til en mektig rikmann. Men han hadde ikke vist seg ansvaret verdig, og plutselig går det opp for ham at han er i ferd med å miste jobben. Hjernen arbeider på høygir – han må handle raskt så han ikke skal ende opp som en tigger. Hans late natur viker tilbake fra et lavtlønnet yrke som innebærer mye slit.

Så er det at han får en lys idé: Hvorfor ikke bruke den korte tiden han enda kan nyte i sin gode stilling til å skaffe seg noen anselige venner? Hvis han kan gjøre dem en tjeneste, kan han kanskje senere nyte godt av deres takknemlighetsgjeld. Hvis han kan bruke sin herres midler, sin stilling og innflytelse, hvis nådetid er ved å ebbe ut, til å investere i noen vennskap som kan gi vinning, vil han kanskje ikke stå på bar bakke når han mister jobben. Sjenerøst kaller han til seg dem som skylder hans herre penger – og han ettergir dem store deler av gjelden. De er overveldet. Motivet er ikke særlig edelt, men det er smart og utspekulert. Han lykkes i sitt forsett – han oppnår å skaffe seg venner ved den urettferdige mammon. Og hans kvikke påfunn gjør til og med inntrykk på hans herre – det er sannelig en smart og handlekraftig fyr han har ansatt tross alt. Kanskje kan det innebære vinning på lang sikt å investere i vennskap, anerkjennelse og et godt renommé?

Så kommer Jesus med setningen som ved første øyekast virker forvirrende: ”For denne verdens barn er klokere overfor slekten sin enn lysets barn. Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når dere mislykkes.”

Verdens barn tenker igjennom hvordan de kan skaffe seg fordeler. De investerer på en slik måte at de kan sikre seg en framtid hvis de skulle mislykkes. De er vennlige og gavmilde mot dem som de tror de kan forvente noe i fra. Når du leser om festene til de rike og respektable, er det ikke mannen i gata som inviteres. Gjeste-listen er spekket med kjendis-navn, som bidrar til at deres egen anselighet vokser. Og hvis de skulle gi litt lommerusk av sin overflod til et verdig formål, er det også overlevert med pomp og prakt, slik at det ytterligere kan bidra til deres renommé. De skaffer seg venner ved den urettferdig mammon.

Vi vet at dette livet ikke varer evig. Vi vet at gullet og sølvet skal brenne opp.

”Herrens dag er nær, den store, den er nær og framskyndes raskt… Jeg skal føre trengsel over menneskene… Verken deres sølv eller deres gull skal kunne utfri dem på Herrens vredes dag. Men hele jorden skal bli fortært av Hans nidkjærhets ild. For Han skal la en brå ende komme over alle dem som bor på jorden.” Sefanja 1: 14,18

Med denne kunnskapen burde vi være hode og ikke hale (5. Mos. 28: 13). Vi burde investere viselig i det som er varig.

”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatter deres er, der vil også hjertet deres være.” Matteus 6: 19-21

Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen? Hva kan vi ta med oss til himmelen? Huset vårt, hytta, lystbåten, sportsbilen, fine klær og smykker – nei, det vil alt sammen forgå i flammene på den ytterste dag.

”Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter på og framskynder Guds dags komme…” 2. Peter 3:11-12

Peter konkluderer med at det eneste som er å satse på idet alt det materielle går i oppløsning, er en ren og hellig karakter. Det er det eneste vi kan ta med oss til himmelen. Dette er ikke et jordisk fabrikat – nei, Jesus ønsker å kle oss i rettferdighetens drakt, som er vevd i himmelens vevstol (Jes. 61:10). Likevel er det her på jorden at Jesus utvikler denne karakteren i oss – og vår frelse avhenger av om vi tillater Ham å gjøre det.

”Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi være lik Ham, for vi skal se Ham som Han er. Og hver den som har dette håpet til Ham, renser seg selv, likesom Han er ren.” 1. Johannes’ brev 3: 2-3

Det er sant at det eneste som vi kan ta med til himmelen er en ren og hellig karakter. Men har vi bare ansvar for vår egen karakter? Nei, rundt omkring oss finnes det dyrebare menneskesjeler. Vi kan ikke frelse en eneste sjel, men Jesus har overlatt det i våre hender å bringe de gode nyhetene om frelsen til våre medmennesker.

”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” Matteus 24:14

På denne måten kan vi framskynde Herrens komme – ved å spre evangeliet. For Jesus sier at når det oppdraget er utført, vil Han komme igjen ”for å gi enhver igjen etter hans gjerning” (Åp. 22:12). Vi kan samle oss skatter i himmelen ved å lede andre mennesker til Jesus. Disse frelste sjelene vil skinne som diamanter i vår krone gjennom evigheter.

”Den som vinner sjeler er vis [klok]” Salomos Ordspråk 11:30 ”De kloke skal skinne som hvelvingens glans. De som har ført mange til rettferdighet, skal være lik stjernene for evig og alltid” Daniel 12:3

Spørsmålet stilles på nytt: Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen?

”Pålegg dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på den levende Gud. Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet.” 1. Timoteus 6: 17-19

Her får vi et innblikk i mysteriet: Hvordan vi kan samle oss venner ved den urettferdige mammon. Mammon er en betegnelse for penger. Penger er makt – og ofte ligger de til grunnlag for mye av urettferdigheten vi er vitne til i dag. Likevel sier Jesus at vi som lystes barn skal gjøre bruk av mammon på en positiv måte. Vi skal skaffe oss venner ved den urettferdige mammon – ikke bare flyktige venner som verdens mennesker skaffer seg gjennom rikdom – men varige venner som vi kan møte i himmelens rike. Frelste sjeler som kan skinne i vår krone og herliggjøre Mesteren gjennom en hel evighet. Ved å investere våre penger, talenter og tid i sjelevinnende arbeid, kan vi samle oss skatter i himmelen.
Mammon kan investeres til frelse, men også til fortapelse:

”Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager.” 1. Timoteus 6: 9-10

Gjennom andre lignelser gjør Jesus det klart at metoden den uærlige forvalteren gjorde seg bruk av ikke var særlig pålitelig og varig. Den kjente lignelsen om den fortapte sønn kommer rett før (Luk. 15: 11-32). Den stakkars uerfarne unggutten forsøkte å skape seg venner ved den urettferdige mammon – men på helt feil premisser. Så lenge han hadde penger mellom hendene, var han populær. Vennene flokket seg rundt ham, de festet og moret seg. Men hvor ble vennene av når pengebeholdningen tok slutt? Den neste scenen vi møter, er en ensom skikkelse i grisebingen.

Lignelsen som kommer etter ”den uærlige forvalteren”, er den kontroversielle historien om den rike mann og Lasarus (Luk 16:19-31): ”Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som levde i vellyst hver dag” – han hadde rikelig med mammon, men brukte dem til urettferdig vinning. Uten tvil skaffet han seg venner, men han overså de som virkelig trengte hans hjelp. Han investerte ikke mammon med evighetsblikk. Han investerte ikke i karakterutvikling og menneskesjeler – og gikk glipp av det evige livet.

Et par kapitler senere får vi innblikk i en ”live” hendelse, som stadfester sannheten Jesus har prøvd å innprente så langt. En ung mann kommer til Jesus. Han ønsker evig liv – han ønsker evige skatter. Utadtil ser det ut som om han har alle kvalifikasjonene på plass. Likevel er han ikke tilfreds. Han føler at det er noe som mangler – og Jesus setter fingeren på det ømme punktet: Mammon. Han har ikke investert mammon med evighetsblikk.

”Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: ”Du mangler fortsatt én ting: ”Selg alt det du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følge Meg!” Lukas 18:22

Dessverre går mannen bedrøvet bort – han er ikke villig til å ofre mammon for sin egen karakterutvikling og sjelevinnende arbeid. Han skyver fra seg de evige skattene.

Men disiplene har også hørt samtalen, og nå er det at Peter griper til orde:

”Da sa Peter: ”Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg” Lukas 18:28

Jesus svarer med å bekrefte utfordringen i lignelsen: Skaff dere venner – varige venner i himmelens rike – ved den urettferdige mammon:

”Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller hustruer eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende verden.” Lukas 18:29-30

Å skaffe seg venner ved den urettferdige mammon på en rettferdig og uselvisk måte, vil gi avkastning både i dette livet og det kommende. Det følgende kapitlet i Lukas, bekrefter dette på en gripende måte (Luk. 19:1-10). Idet Sakkeus var villig til å investere mammon i menneskesjeler, ble hans liv fylt med glede. Og hva er mer verdifullt enn det?

I andre kongebok 4 leser vi en gripende fortelling: Vi møter ei velstående kvinne. Hun har nok av mammon – men hun er klok nok til å investere mammon i Guds verk. Hun bruker sine midler for å støtte Herrens profet og hans sjelevinnende arbeid. Hun skaffer seg venner ved den urettferdige mammon på uselvisk og hederlig vis. La oss se om Jesu løfte om å ”få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå” blir oppfylt på henne:

Ved et mirakel får denne barnløse kvinnen en sønn (2. Kong. 4: 13-17).
Ved et mirakel blir sønnen hennes vekket til live etter at han er død (2. Kong. 4: 32-37).
Ved et mirakel får hun forvarsel om en hungersnød ved profetens munn, og unnslipper døden (2. Kong. 8: 1-2).
Ved et mirakel får hun igjen sin konfiskerte eiendom og rikdom, når alt synes tapt (2. Kong 8: 3-6).

Moses hadde lovende framtidsutsikter som populær prins i datidens innflytelsesrike stormakt. Han behøvde ikke nekte seg selv noen goder – han hadde tilgang til rikdom og innflytelse. Han var folkets stolthet og framtidig tronarving. Han vasset i mammon. Men han innså at det ikke var noen verdi i mammon, hvis den ikke ble investert med evighetsblikk:

”Ved tro nektet Moses da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse i synden. Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt. For han så fram til lønnen.” Hebreerbrevet 11:24-26

Vi minnes igjen Jesu ord til Sine disipler:

”Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller hustruer eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende verden.” Lukas 18:29-30

Moses hadde det samme perspektivet som Jesus: De så fram til lønnen – de valgte å ofre denne verdens goder og investere mammon i menneskesjeler. Jesus Selv hadde ikke det Han kunne helle sitt hode til her på denne jorden (Luk. 9:58), men Han gledet seg over å investere i en evig skatt – en ætt, rettferdiggjort og frelst i evighet:

”Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet… Ved at Du gjorde Hans sjel til et skyldoffer, skal Han få se ætten… Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger. Derfor skal Jeg gi Ham de mange til del, og Han skal få de sterke som bytte, fordi Han utøste Sin sjel like til døden…” Jesaia 53: 3,10-12

La oss følge i vår Mesters fotspor. La oss ha blikket festet på de evige skatter. La oss skaffe oss venner ved den urettferdige mammon. La oss være villige til å ofre for at evangeliet kan nå ut som et vitnesbyrd til alle folkeslag. La oss investere i menneskesjeler.

På den store dag vil Mesteren da sette en skinnende krone på din panne. Sammen vil dere glede dere over frelsens mysterium – Frelseren, du selv og vennene som er blitt frelst ved at du var villig til å ofre mammon.